Scroll To Top

Room On Fire – Suveren tross alt

Plater 19. oktober 2003
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

Det er ikke vanskelig å forstå at presset må ha føltes enormt på de fem unge musikerne etter den godt mottatte debuten. Sånn sett hadde det ikke vært særlig overraskende om bandet hadde gått rett på trynet i grøften med sitt andre album. Heldigvis har The Strokes, tross all hype og overdimensjonert oppmerksomhet, maktet å levere en oppfølger som går debuten en god gang. Hvilket slett ikke er verst for et band som nå konkurrerer med minst et par dusin andre band som jakter på det samme publikummet.

Room On Fire er nok ingen klassiker, men overraskende nok et album som likevel innfrir over all forventning. Platen inneholder gode låter og er mer variert i formen enn debuten. Singelsporet 12:51 er bare ett av mange sterke enkeltinnslag på denne platen. På samme tid er garasjepreget er godt ivaretatt, tross en bortimot prikkfri produksjon.

Med tanke på hvor mange band som har slengt seg på garasjerockbølgen siden sist The Strokes var plateaktuelle, er det ikke så rent lite imponerende å oppleve at bandet fremdeles er sine «konkurrenter» overlegne. Tronen er med andre ord fremdeles deres på dette feltet (The White Stripes, som fikk sitt gjennombrudd omtrent samtidig, er etter denne anmelders synspunkt ikke en del av samme scene).

Spørsmålet er snarere hvor mange band – for ikke å si utgivelser – av denne typen verden egentlig har behov for før metningspunktet er nådd? Kings Of Leon, Vue, The Bamboo Kids, Hot Hot Heat og Yeah Yeah Yeahs er bare noen blant de mange som har bidratt til å holde interessen for retroinfluert garasjerock oppe siden Is This It, mens ingen av dem vel egentlig kan utropes til The Strokes’ egentlige arvtagere.

To år er ikke langt nok tilbake i tid til at fansen har glemt The Strokes, hvilket betyr at timingen for å komme med oppfølgeren er bortimot perfekt. For med en såpass sterk utgivelse som Room On Fire tross alt er på innerlommen, vil Julian Casablanca og kompani fortsatt regjere en allerede overfylt (og tildels overdimensjonert?) sjanger i rocken. Enn så lenge i alle fall.

Om skribenten

kommentarer