Spetakkel – Ja takk til Spetakkel

Etter den massive promovirksomheten rundt denne utgivelsen, var det med forholdsvis store forventinger denne anmelderen gikk i gang med Spetakkel av og med Spetakkel. Var det nå det norske hip hop-skapet skulle settes på plass?

Egentlig hadde det ikke vært noe som hadde overrasket undertegnede mindre. Når musikkscenen i denne regnbefengte byen gang på gang overbeviser på alle andre felter, er det nærmest å anse som naturlig at så også skal skje innen hip hop.

Spetakkels debut har blitt en jevnt over bra plate. Som holdes opp av gode rimsmeder. Det blir serverer gode tekster som blir fremført i et imponerende høyt tempo – med en overbevisende mikrofonflyt.

Men det er likevel ett eller annet som mangler her. Platen blir på et vis for homogen. Som i at det ikke er nok enkeltbidrag som gjør det hele til en spesielt minneverdig erfaring. De låtene man derimot kan glede seg over, er eksempelvis Kalas og Vi Gjør Det vi Gjør. Dette er blant typen låter man gjerne spiller igjen og igjen fordi de er så uvettig fete. men dessverre drukner de litt i helheten her.

Noe av grunnen kan være at produksjonen for det meste er veldig trygg. Dette til det resultat at lydbildet virker streit og ikke spesielt spennende å forholde seg til. Beatsa er ikke dårlig, men de tilfører heller ikke noe verdifullt til den norske hip hop-scenen.

Det ender egentlig opp med at det er lett å gå litt lei mot slutten av platen. Spetakkel har utvilsomt funnet sin egen uttrykksform, og som i og for seg er spennende nok. Men denne gang blir resultatet spredt over et helt album dessverre noe for monotont i lengden.

I alle fall vil nok denne anmelderen legge planene om den umiddelbare kroningen av disse bergenserne som kongene av norsk hip hop litt på is. Debuten er riktig nok et skritt i riktig retning, men materialet er ikke variert nok til å kunne ta dem hele veien til kongsgården.