Scroll To Top

Cruel Town – Tilbake i kanonform

Plater 24. oktober 2003
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

Allerede i åpningsstrofene på åpningslåten – og tittelsporet – Cruel Town, anes konturene av denne storheten. Storhet i betydningen ypperlig popmusikk, slik som svenskene, gjennom en mannsalder, spesielt har vært dyktige på. Det morsomme er at inntrykket bare vokser utover i albumet, og fester seg fast i den avdelingen av hjernen hvor klassikere kan arkiveres.

Broder Daniel tar med andre ord over stafettpinnen fra der de slapp, og antyder med dette at en ny storhetstid ligger foran deres føtter. Noe som garantert vil gjenspeile seg på programmene hos arrangørene i inn- og utland til neste års festivalsesong.

Det fem år lange fraværet kan på mange måter minne om Turbonegers tilsvarende dykk under jordoverflaten. I likhet med de norske rockerne, har også Broder Daniel gjennom sin tilbaketrukne tilværelse vært passive vitner til at etterspørselen etter dem gradvis har økt noe enormt. Og nå er våre svenske brødre altså tilbake. Og skal vi dømme etter kvaliteten på Cruel Town, så er de i bedre form enn hva de noen gang før.

Siden forrige studioalbum, Broder Daniel Forever fra 1998, har bandets femte «broder», Håkan Hellström, blitt en kjempesuksess på egenhånd. I kulissene av hans solostunt har interessen for «brødrene» ikke helt uventet avtatt i tilsvarende grad som hans suksess. Forskjellen på Hellströms- og Broder Daniels musikalske uttrykk, er først og fremst at sistnevnte fremfører låtene sine i engelsk språkdrakt. Den musikalske signaturen er ikke på langt nær like utadvendt og positiv fremstilt, uten at det betyr at Broder Daniel serverer depperock av den grunn. For lengre fra sannheten er det sannsynligvis ikke mulig å komme.

Videre er slektskapet med Håkan periodisk tydelig, mens Cruel Town i mye større grad er et resultat av fire musikanter med forståelse og innblikk i pophistoriske håndteringsevner. I de fabelaktige låtene Dark Star og Hardened Heart, satser eksempelvis «brødrene» mye på å gjenskape det uttrykket som i sin tid gjorde The Stone Roses til et interessant navn på nykommerfronten (altså sånn cirka rundt 1989). Det gjør heller absolutt ingen ting at det hele fungerer så fint som det gjør her!

Andre steder på albumet viser Broder Daniel bare sin egen styrke gjennom å spinne på et noe udefinerbart, men like fullt svært hørbart sekstitallssound. Førstesingelen When We Were Winning er et godt eksempel på det.

Cruel Town er en etterlengtet og særdeles velkommen tilbakekomst fra våre svenske venner. Albumet kan jevnt over karakteriseres som en kanonplate som det luktet klassikerstatus av allerede nå. Fabelaktig jobbet, brødre! Broder Daniel forever!

Om skribenten

kommentarer