Singles – Tidvis hyggelig gjenhør
Ingen skal likevel kunne ta fra Suede at de ikke spilte en viss rolle på den musikalske arena i Storbritannia for rundt ti år siden. Gruppen, med Brett Anderson i spissen, hadde definitivt ett og annet og tilføre den ellers så tilsynelatende tamme musikkscenen i hjemlandet på dette tidspunktet.
Dette tydeliggjøres også gjennom bidragene fra gruppas første par-tre år som er inkludert på Singles. Vi snakker med andre ord om de låtene som er plukket fra debutalbumet Suede (fra 1993) og oppfølgeren Dog Man Star fra 1994. Også tredjealbumet Coming Up (1996) og Head Music (1999) hadde sine stunder, selv om det på begge disse studioplatene var lenger mellom høydepunktene. At britene i større og større grad hadde begynt å gjenta seg selv, ble definitivt understreket på fjorårets A New Morning, som i beste fall kan karakteriseres som en parantes i gruppas ti år gamle platekarriere.
De to nye låtene; Love The Way You Love (glampop anno 2003?) og singelen Attitude, markerer begge – om ikke annet – så i alle fall et aldri så lite og ikke minst etterlengtet stilskifte hos Suede. På Singles skiller spesielt førstnevnte seg positivt ut med et friskere driv og med et frodigere arrangement enn de resterende låtene på denne samlingen. På ingen måte gruppas beste låter, men likevel antyder begge et positivt skritt i riktig retning for bandet, som gjennom de senere årene ellers synes å ha stagnert noe voldsomt.
Et tilbakeblikk på Suede gjennom det siste tiåret er periodevis en hyggelig affære, men på samme tid ikke nødvendigvis veldig inspirerende lytting i 2003. Brett Anderson skal ha pluss i boken for å ha vært en solid låtsmed gjennom låter som Beautiful Ones, Animal Nitrate, Metal Mickey, So Young, The Wild Ones, Stay Together (opprinnelig bare en singel) og Lazy. Og ja: Avslutningslåten Saturday Night er fremdeles en majestetisk ballade, syv år etter den ble lansert. Gjennom disse bidragene fremstår Brett og kompani som et solid band med glimt i øyet og med en knippe uimotståelig catchy låter.
Likevel er det slående i samleplatesammenheng – spesielt i forhold til nevnte R.E.M. – hvor lite musikkhistorisk interessant band dette tross alt har vært. Til tider er Singles så absolutt et hyggelig gjenhør, men i sin helhet virker disse i alt 21 låtene servert på et brett (overraskende nok) både spinkle og tildels umotiverende i det store og det hele.
NB! Singles er i salg fra mandag 27. oktober.
