Scroll To Top

Atomic Ritual – Ekte rock!

Plater 4. desember 2003
Artister: Sjangre: , , ,
Karakter

For de som ikke er klar over det, så er Nebula i direkte slekt med stonerlegendene Fu Manchu. Ettersom gitarist Eddie Glass og trommis Ruben Romano var en del av den opprinnelige line-upen til Fu Manchu. De brøt løs i 1997 og dannet Nebula sammen med bassisten Mark Abshire. Han sluttet før denne utgivelsen og nåværende bassist er Simon Moon. El Caco spilte forøvrig support for bandet på deres Europaturné tilbake i 2002.

Trioen baserer sin musikk i større grad på søttitalls heavy rock og spacerock enn på ren stonerrock, og kan trygt sies å ha hørt mye på Black Sabbath. Atomic Ritual er deres tredje album og er til dels en fantastisk oppvisning i groovy og skittentung bluesy rock som er klinisk fri for fiksfakseri. Her er det pedal-to-the-metal som gjelder, og ikke image og annet tullball.

Amerikanerne vil nok ha problemer med å trekke til seg tenåringsjentene, men tilhengere av uforfalsket og reindyrket musikk med gitarforsterkeren på elleve bør stoppe et lite sekund. Det er ikke til å unngå at man får et lite smil om munnen når man lar spor tre, Carpe Diem, få utfylle seg med all sin praktfulle riffmakeri, uh-hu koring og vanvittige groove. Jepp, det er kanskje en av årets kuleste rockelåter!

At norske WE og Nebula har mye til felles, i hvertfall med diverse musikalske referansepunkt, er sikkert. Men der WE beveger seg mer inn i spacerocken, er Nebula svært tro mot den mer tunge delen av tungrocken. Black Sabbath er nevnt, men bandet drar ofte over i venstre fil og guffer på med kjappere og rock’n’roll alá Stooges og MC5. Electric Synapse er et godt eksempel på den typen musikalsk råning. Strange Human, derimot, tar seg en runde rundt månen og gir assosiasjoner til et gamle helter som f.eks. Hawkwind. De blir aldri spesielt melodiøse, noe som nok har mye med Glass’ heller sparsomme vokale rekkevidde. Men det kler likevel bandet. Legenden Chris Goss’ produksjon skal også ha litt av æren for vellyden som skapes.

Nebula er uansett et stonerrock band og henger som alle andre i skjorta på Kyuss. Men trioen er ofte langt morsommere å høre på. Du skal være rimelig immun mot skitten og tung rock om du ikke får lyst til vrenge ned en øl og glise bredt når Atomic Ritual spilles. For her er det på tale om ekte og genuint god musikk med spesialtillatelse fra rockegudene til å gi deg litt ekstra moro. Glem Queens Of The Stone Age og ta deg en skikkelig dose Nebula før du går på byen.

Om skribenten

Frode Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsmedarbeider på NTNU. Har vært vokalist i det ganske ambisjonsløse hardrockbandet Rebolt. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

kommentarer