Scroll To Top

Forførende og sjarmerende

Konserter 10. februar 2004
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Det var ikke godt å si hva som ventet gjestene på Mono mandag kveld. En helt vanlig mandag og lokalet var praktisk talt fylt til randen. Man måtte ikke være typisk mensa materiale for å forstå at denne kvinnen har opparbeidet seg et positivt rykte blant Oslos musikkelskere. Så, la meg bare få sagt det først som sist; Hanne Hukkelberg fortjener all den ros hun har fått og sikkert kommer til å få i tiden som kommer. Dette var en kveld hvor flere av de tilstedeværende nok skulle ønske at hun kunne gjort hele konserten en gang til på rappen.

Utradisjonell instrumentering
Det var en varm og lun konsert dette, og det vil det sikkert også bli for de som møter opp på by:Larm til helgen og får sett Hukkelberg og hennes band opptre. Apropos hennes band; her er det spennende musikere vi har med å gjøre. Her spilles det på sykkelhjul, søplebøtter og noe som så faretruende vekkerklokke-aktig ut. I tillegg til dette så får vi for å nevne noen også mer tradisjonelle redskaper som trommer, trekkspill, saksofon og glockenspiel. Lyden var krystallklar og godt var det, for her ville man helst ikke gå glipp av en tone – hvilket vi heller ikke gjorde.

Tittellåten fra hennes til nå eneste utgivelse – EP-en Cast Anchor – var et aldri så lite høydepunkt – blant stadige høydepunkter. En drømmende tekst som kledde lydbildet perfekt og en upåklagelig engelskuttale gjorde forutsetningene veldige gode for at Hanne Hukkelberg skulle få gjort sin behagelige stemme rettferdighet. Da konserten var «ferdig» mottok Hanne og kompani stormende jubel og ble praktisk talt tvunget til å spille et ekstranummer. Det resulterte i kveldens eneste innslag på norsk, den nydelige Boble. Etter dette tilsynelatende lite planlagte ekstranummeret, ble det nok en gang jubel og et hav av smilende fjes å se på Café Mono.

Spørsmålet er: Hvor i all verden skal man plassere denne musikken? Jazz? Vel, det var jo veldig tydelig innslag av jazz, men det var på mange måter så mye mer. Kanskje vi skal kalle dette «sofajazz med et knivsodd pop»? Det er det nærmeste denne anmelder finner som riktig bås å plassere Hanne Hukkelberg i for denne omgang. Og det er i bunn og grunn gjerne like greit…

Om skribenten

kommentarer