Focolift EP – Stjerner i sikte
For ut av en tåke, bestående av gutteromsrockere som vil ligne på The Strokes eller Turboneger, dukker dette syvhodede funkrockensemblet opp.
De dropper denim og designkjøret for å kunne fokusere på det som er viktig for dem, å lage glad musikk som grafser etter dansefoten din. Før det trekker frem smilet ditt uansett hvor langt inne det gjemmer seg. Faktisk føles dette litt som om å oppdage en ikke tidligere utgitt Jamiroquai demo helt på slump. Gruppen gjør riktig nok ingenting andre ikke har gjort før dem. Men det de gjør, det gjør de på en suverent overbevisende måte.
Akkurat som når man ser dem live biter man seg merke i hvor samspilt denne gjengen er. Hver overgang sitter som støpt, mens vokalisten flyter av gårde på en sjarm som er få frontfigurer forunt her til lands. Bare lån øre til låtene Pop og Disease, og det vil straks gå opp for deg at dette er et band som må ut til et stort publikum. Skjer ikke dette vil vi gi avkall på den beste norske funkrockgruppen på lang, lang tid. Noe som bare vil være å anse som et enormt tap i krigen for en variert musikkscene her hjemme.
Når King Midas har klart å bli et av landets mest populære band så kan Focolift også bli det. De har låtene, utstrålingen og lekenheten som skal til for å kunne gå hele veien. Det er med denne visjonen i hodet undertegnede lar sekseren ligge. Den skal spares til den dagen det foreligger en glossy coveret langspiller med full distribusjon. Måtte det ikke bli så lenge til!
