Scroll To Top

The Electric Eel Has Got Me By The Brain Banana – Progressiv retrorock fra Sørlandet

Plater 14. mars 2004
Artister: Sjangre: , , ,
Karakter

Sørlendingene James Band har med The Electric Eel Has Got Me By The Brain Banana laget en av sine mest varierte skiver og lemper på med tangenter, temaskifter og fet hardrock. Det er et artig møte som vitner om et band på vei tilbake til fremtiden.

Det åpner med et monsterkutt på nesten tyve minutter. The Love Song Of JF Sebastian setter i gang med en tilbakelent orgelintro fra fingrene til Louis Holbrook. Snart dukker resten av bandet frem fra rillene og kjører i gang med et lettbent rockuttrykk som skifter tema like ofte som andre skifter undertøy. Det er kanskje noe vågalt å kjøre på med et slikt langt spor i begynnelsen av et album, men når man har muligheten, hvorfor ikke?

Ulempen med dette er kanskje at de neste sporene drukner i den oppmerksomheten åpningssporet får, men det ødelegger ikke nevneverdig i det de kjører i gang de kortere sporene utover på plata. De fleste av kuttene på albumet faller nemlig godt inn under maratonmerket med gjennomsnittlig spilletid på rundt fire minutter. Låter som Still Breathing og Nothing Song holder nemlig stand mot bandets tidligere låter og dette står fram som deres mest helhetlige utgivelse så langt inn i diskografien deres.

Utover i skiva dukker det opp noen spor som kanskje ikke er like essensielle; verken Take A Stress Pill And Think Things Over eller Dodgy (The Colour Of The Sun) tenner pluggene for lytteren. Det gjør heller ingenting når man klarer å hoste opp støyvegger som Ignorance Is Bliss. Delig og overraskende valser de over øregangene. Rett etterpå klarer de å mane frem et fint rullende komp og skramlevokal i den halvannet minutt lange Closer To The End.

Det er bare å melde at de har levert varene igjen med et album som tilfresstiller smaksløkene nok til å sende dem relativt høyt opp på skalaen. Kanskje ikke like høyt som ved tidligere møter – noen av låtene virker mer som b-sider enn virkelig stjernemateriale – men det må bemerkes at dette kanskje er en av bandets jevneste skiver. Helt klart verdt et kjøp for de av våre lesere med smak for syttitallets progrock.

Om skribenten

kommentarer