The While You’re Waiting EP – Lavmælt søndagsstemning

The While You’re Waiting EP – Lavmælt søndagsstemning

Norske debutanter ser ut til å ha funnet seg en grei vei opp fra underskogen i den norske rockjungelen. Ved å gi ut en EP eller flere på et lite selskap som plukkes opp av jungeltelegrafen er det ikke lang vei til oppmerksomheten som trengs for å komme seg videre.

Thom Hell nærmer seg med utgivelsen The While You’re Waiting EP dette nivået, og kan raskt stå på lista for videre suksess. Thomas Dybdahl gjorde noe av det samme med sine første utgivelser. Det er ikke vanskelig å se for seg den samme skjebnen for denne unge låtskriveren.

Det uttrykket Thom Hell har lagt seg på er definitivt ikke originalt. Men desto større er hans evne til å formidle gode melodier. Låtene er enkle og uten de største krumspring i arrangeringen. De sitter dessuten godt i øregangne ved første gangs gjennomlytting.

Det er som regel lett å skille denne typen låtskrivere basert på kildematerialet de bygger sitt uttrykk på. Noen velger countrymusikken som base, mens andre legger mer vekt på den europeiske popmusikken inspirert frem av mer jazzende toner. Det kan virke som om Thom Hell tilhører den siste kategorien. Det ligger mer folkrock og Nick Drake i rillene på denne utgivelsen enn Townes Van Zandt og americana. Noe som for øvrig passer ham godt.

Montebello åpner ballet rolig og dempet, og selv om det ikke trås til særlig innover i rillene, tar Hell blant andre med seg Marte Wullf på Don’t You Worry og gjør inntrykket av musikken noe dypere. Deres deilige duettstil faller fint mot hverandre og skaper en perlelåt.

De neste bidragene følger opp, med detaljer som det stille pianoet i Mary’s Away og nattlige grep som viser tilbake til Tom Waits i rennesteinen i 1979 på Easy On That Whiskey. Dette bidrar til at plata ender opp med godfølelse til glede for lytteren.

The While You’re Waiting EP er kanskje ikke en modig utgivelse i ordets rette forstand. Men det faktum at Thom Hell klarer å formidle essensen av melodiene sine uten å ty til unødvendig staffasje gir et klart tegn på at han raskt kan vise seg å bli en låtskriver av rang. For her står vi foran en som kan skille seg fra resten av låtskrivere som faller inn i scenelyset. Med basis i gode melodier og en sterk visjon er nok dette definitivt ikke er siste gang vi hører fra denne karen.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.