The Waltzmeister – Til tider svært stemningsfullt
Daisy har sitt opphav i en rekke norske landsdeler og det er kanskje derfor de er såpass vanskelige å beskrive. Her er mye surret sammen og det hele minner om forsøk på å lage stemingsfull, nesten trolsk pop med impulser fra alle kanter. Her er både valstendenser og trekkspill, og melodiene er krydret med veldige arrangement.Lydbildets tilnærmet mystiske stemning blir stilfult toppet av Hilde Bjerkeskaugs myke og rene vokal.
The Waltzmeister åpner etter en kort intro dramatisk med An Ambivalent Love Story Of A Female Vampire, en av platens høydepunkt. God melodi, nydelige arrangement og en flott stemning males fram. Etter dette blir albumet mindre og mindre dramatisk etter som sangene går og blir således mindre spennende.
Albumet er ujevnt i kvaliteten, de beste øyeblikkene er en nytelse med perfekt samspill mellom vokal, melodi og de små krydderinnslagene, hør bare på Play og My Purple Umbrella. I andre stunder som på Happy og Anywhere blir det hele for pent og pyntelig, nesten tamt. Daisy er best når de er dramatiske og drar på.
Låtene kler for så vidt hverandre og bandet har tydelig tenkt igjennom hva som skal få plass på The Waltzmeister og hvor de vil. Men mer fokus på det storslåtte ville gjort det hele mye mer interessant. Det skal bli spennende å følge disse i framtiden, for lovende er det liten tvil om at de er.
