Scroll To Top

Lokket frem tårene

Konserter 28. april 2004
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

(Logen – Ole Blues, Bergen – torsdag 28. april 2004)

Det var en fullsatt konsertsal i Logen som fikk æren av å oppleve Magnet onsdag under Ole Blues i Bergen. Mutters alene gikk han på scenen og spilte to låter før han ønsket bandet sitt velkommen opp sammen med ham. Et band bestående av mer eller mindre kjente ansikter i Bergens musikkliv, med kanskje Tarjei Strøm fra Ralph Myerz And The Jack Herren Band som den mest kjente på trommer.

Dog er det ikke Tarjei som er stjernen her, men derimot Even Johansen alias Magnet. Med sin litt rustne englerøst sang han publikum gjennom sitt musikalske univers, og hvilket vakkert univers det er. Den ene vakre låten etter den andre, I’ll Come Along, On Your Side og Last Day Of Summer, for å nevne noen, ble fremført på nydelig vis.

Vinterstemning
Backingbandet, og særlig da nevnte Strøm, var med på å løfte konserten; gjøre noe ekstra av den og få den til å bokstavelig talt eksplodere. Midt under The Day We Left Town begynte det så smått å snø over scenen, før et smell fra to kanoner fikk hele salen til å føle en vakker vakker vinterstemning. Pyroteknikeren til Ralph Myerz lusket i kulissene og hadde garantert en finger med i spillet.

Magneten var videre flørtende og sjarmerende med publikum og fikk dem til å storkose seg med små vittigheter og underfundigheter. Hele gjengen hygget seg veldig på scenen, ingen tvil om det. Sånt smitter av.

Rørende
Kveldens høydepunkt kom da det var duket for ekstranummer; ”Siden det er blitt så hipt med gjester på scenen under Ole Blues, så kan jo ikke vi være noe dårligere” kunne Magnet fortelle og ønsket sin datter Gullet velkommen opp på scenen. Sammen sang de seg gjennom Dylans Lay Lady Lay. Det hele på et uimotståelig vis. Den vesle barnerøsten på toppen av den nydelige melodien tvang fram både klump i halsen og tårer i øynene. En tydelig stolt pappa smilte fra øre til øre og publikum elsket hva de fikk servert. Fullstendig magisk!

Skal det utsettes på noe så er det at bassloopen til tider var aldeles for høy – nærmest smertefullt. Kanskje var det meningen å ha den så høy, men mindre ubehagelig ble det ikke av den grunn. Samt at et par låter virket noe anonyme blant de nevnte mesterlige. Likevel en riktig så bra totalopplevelse!

kommentarer