Scroll To Top

Final Straw – Varm indiepop fra snøpatruljen

Plater 6. mai 2004
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Et sted mellom Radiohead og Biffy Clyro finner vi Snow Patrol. Deres tredje utgivelse Final Straw er en plate som presser grensen mellom pop- og indierock til bristepunktet. Med føttene godt plantet i det som etter hvert har blitt kjennemerket for gitarbasert pop- og rock fra Storbritannia, kombinert med drivende trommer og loops, glassklare gitarstrofer og soniske skyer av overstyrte gitarer som bakteppe for sterke og lett tilgjengelige melodier og tekster, leverer gruppen en samling låter som byr på noe nytt hver gang platen spilles.

Snow Patrol er i på vei mot superstjernestatus, backet opp av solid rotasjon på radio og TV i Nord-Amerika så vel som i Storbritannia. I tillegg hjelper det også på med forrykende og velspilte liveshow på CV-en, noe som støttes av en hærskare av dedikerte fans. Men det var ikke alltid like enkelt.

Bandets originale navn var Polar Bear. Men etter trussel om søksmål fra Jane’s Addiction-bassist Eric Avery (som altså har et band ved samme navn), måtte de endre det opprinnelige navnet til fordel for Snow Patrol. Etter to kritikerroste album endte forholdet mellom musikerne og deres label Jeepster. De sto med ett uten kontrakt, og med et ønske om å endre image såvel som musikkstil. Sanger og gitarist Gary Lightbody tok en pause og spilte inn soloprosjektet The Reindeer Section som han laget i samarbeid med Idlewild, Arab Strap og Norman Blake fra Teenage Fanclub. Men Lightbody fant omsider tilbake til Snow Patrol, som gikk i gang med innspillingen av Final Straw som nå foreligger.

Final Straw er et album fylt til randen med sterke melodier og voldsom lyd. De siste årene har grensene mellom klassisk gitarpop og støyende rock á la Sonic Youth blitt mindre og mindre. Og Snow Patrol passer perfekt inn i denne nye tradisjonen.

Låtene veksler mellom drivende rock med vegger av støy, som i Wow og Ways & Means, og vakre ballader som i Chocolate, Somewhere A Clock Is Ticking og Same. Men best av dem alle er den overveldende Run. I tillegg til de obligatoriske to gitarene, bass og trommer har bandet også inkorporert spennende elektroniske instrumenteringer, loops og samples. Uten at dette blir for markant eller virker påtvunget og upassende. Det kan faktisk virke som at disse ekstramomentene er det riktige som skal til for å heve albumet over massene.

Dersom noe eventuelt burde endres, kunne vi kanskje sett nærmere på drivet bak musikken. Til tider virker Snow Patrols uttrykk litt for tilbakelent og tynt, og etter å ha sett dem live er det åpenbart at de har mer å gi. Hvis de bare kunne gjenskape det samme trøkket og den samme energien på plate…

NB! Bilder fra Snow Patrols konsert i Vancouver er å finne på:
www.pinkandyellow.com/pictures/snow%20patrol/

Om skribenten

kommentarer