Soft Focus – Vakker vokalharmoni
De erketypiske gitarriffene som er så godt representert på de foregående album, er her erstattet med vemodige gitarsoloer og en velbalansert instrumentalkunst. Men selv om Schreiner og co ikke er fullt så direkte og eksplosive i sitt musikalske uttrykk som tidligere, er henvisningen til syttitallet fremdeles til stede. Nettopp derfor står Euroboys trolig for sommerens største norske utgivelse.
Åpningssporet Break Away er et av skivas absolutte høydepunkter. Selv om den på mange måter kan falle inn under kategorien som en kommersiell radioslager, får lytteren her servert en fengslende gladlåt godt innpakket i heftige gitarriff, velpenslet med et solid lydbilde.
Soft Focus lever opp til tittelen, noe som krever mye av låtmaterialet. Bassist Mats Engen står for mesteparten av tekstene, og representerer mye av retningen guttene fra Harestua har tatt på dette albumet. Selv om bandet har beveget seg mer over mot softrocken, blir det på ingen måter klissete og pysete. Det som imponerer mest på plata er at Euroboys mesterlig klarer å balansere seg gjennom elleve låter spekket med produksjonsdetaljer uten å havne i grøfta en eneste gang. Avslutningssporet, og psykedeliske Crystal Pipeline, samt Good Enough er de mest markante eksempelene på dette.
Radiosingelen One Way Street må også nevnes som et av mange vokalorienterte gode innslag. Her møter lytteren litt av de gode, gamle gitarriffene som er å finne på de foregående platene. Selv om låten på langt nær kan måles opp mot Filadelfia fra albumet A Long Days Flight Til Tomorrow, er den et bevis på at Euroboys treffer godt med valg av låtmaterialet.
Euroboys representerer ved dette albumet noe nytt ved retromusikken. Den peker i en fremtidig retning. Dette er mye av hovedgrunnen til at Euroboys med Soft Focus befester sin posisjon som en av de aller største innenfor norsk musikk.
