Scroll To Top

Silent Rodeo – Uforløste debutanter

Plater 6. juni 2004
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Skal vi tro alle nye, ambisiøse Radiohead-inspirerte band som leter etter det lille unikum i sitt musikalske uttrykk, så ser sjangeren ”melodiøs rock med pop-elementer” ut til å være en uuttømmelig kilde for kreativt og nyskapende låtmateriale. Men faktum er at det blir vanskeligere og vanskeligere å finne sitt eget uttrykk, rett og slett fordi bandene blir flere. Dermed kreves det dristigere musikalske sidesprang for ikke å bli en i mengden.

Lu:d må derfor finne seg i å bli sammenlignet med både Poor Rich Ones, Mew og fremfor alt Kashmir. EP-en Silent Rodeo er en pen rockutgivelse, men den mangler noe av det de ovennevnte har, nemlig særpreg. Musikken er litt for skånsom og stillestående, og de mer ”hit”-aspirerende låtene på plata blir rett og slett for anonyme. Det kan virke som de ikke helt makter å formidle den råe energien de har på lager, og det hele blir overanstrengt og uforløst.

Sistesporet er derimot en fornøyelig, og ikke minst utfordrende låt med synther og gitarer i skjønn forening. Den heter Atmospheric, og er nettopp dét. Vi kan nesten håpe det er denne stilen Lu:d streber etter i sitt lydbilde, men samtidig er dette innslaget så forskjellig fra de andre sporene at den nok bare er og blir en vellykket, eksperimentell ”jam session”.

På en scene er nok sjansen for å oppleve den etterlengtede energien større enn på plate. Ingen overraskelse kanskje, men det er nettopp det Lu:d mangler. Helhetsinntrykket av disse fire musikerne blir dermed at de er dyktige melodiskapere, samspilte og har en god nese for coverdesign.

Om skribenten

kommentarer