Scroll To Top

Turn On The Light – Best fra scenen?

Plater 12. juni 2004
Artister: Sjangre:
Karakter

Strengt tatt er ikke Jumpin’ Jerry et rendyrket bluesband. De henter sin musikalske vitamininnsprøyting fra førti- og femtitallets jumpbluestradisjoner såvel som fra rockabilly og rock’n’roll. Til tider er det faktisk fristende å trekke frem referanser til en litt mer polert utgave av salige The Blasters.

Turn On The Light låter tidvis feiende friskt, og det vil ikke overraske om Jumpin’ Jerry er vanvittig tøffe fra scenen. Men på plate er det liksom noe som mangler. Lydbildet blir litt for sterilt, mens bandet utvilsomt kunne ha jobbet litt mer med låtmaterialet sitt. I tillegg er gitarist og frontmann Hans Bollandsås ikke verdens mest spennende vokalist.

Som gitarist er han adskillig bedre, og på instrumentalsporet Groovus / Mooncowboy går han faktisk Dick Dale og Stevie Ray Vaughan i næringen. Bruken av saksofon og ståbass er også solide plusser i margen. Dette skaper litt ekstra trøkk og liv til de ellers relativt tradisjonelle låtene.

Oppsummert er Turn On The Light forsåvidt et ålreit nok album, og på sitt beste, som for eksempel i tittelsporet, swinger det virkelig godt. Men i all hovedsak beviser denne utgivelsen at blues som dette sannsynligvis passer best – og bør oppleves i et konsertlokale snarere enn foran stereoen hjemme.

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer