Scroll To Top

Live! – Liveplate uten sceneintensitet

Plater 18. juni 2004
Karakter

Timbuktu er en bra mann. Hvorfor? Jo, fordi han er en av få skandinaviske hip hop-ere som klarer å levere topp saker både på plate- og i livemanesjen. Liveshowene trekkes vekk fra den typiske ”DJ og et kobbel med rappere”-vinklingen, og over i noe oppimot en total konsertopplevelse.

Enten man er en hip hop-er, indierocker eller elektrohode er det nesten ikke mulig å la være å rise taktfast på svansen når Timbuktu, oftest sammen med gode venner og et fullt band, dunker i gang et rytmisk show av aller beste sort.

For de av oss som var så heldige å bivåne hans allerede klassiske konsert under Kalas på Youngstorget i fjor er dette gammelt nytt. Og for oss som var der, vil denne utgivelsen trolig være en liten skuffelse. Selv om Timbuktu-låtene fortsatt duger i lange baner, er det likevel noe som mangler her. Nemlig den overveldende intensiteten som kjennetegner showene.

Det er lett å høre at Timbuktu og bestekompisen Chords koser seg glugg på scenen sammen med en opplagt DJ og et struttende band (Damn!) i ryggen. Problemet er bare å ikke være fysisk tilstede der hvor opptaket kommer fra. Uansett hvor spektakulære ting som skjer på scenen er, og hvor fett det er å være til stede, klarer ikke denne intensiteten å finne veien til CD-spilleren. Og da er mye av poenget med en liveplate borte.

Når vi like gjerne kunnet wattet opp stereoen og hørt på studioskivene hvor låtmaterialet opprinnelig stammer fra, blir plater som dette litt overflødig. Det er liksom ikke nødvendig å investere i en plate som gir de samme følelsene en gang til – spesielt når de ikke gir følelsen av noe ekstra for pengene.

Men å trekke fra kvaliteten på selve låtene i tvil blir feil. De veldig bra uansett hvordan de er presentert. Det et bare det at denne utgivelsen ikke gir et bra nok bilde av hvor heftig opplevelse det faktisk er å være på konsert med skandinavias kanskje aller beste hip hop-gjeng. For det er – i motsetning til live på plate – som sagt skremmende nære å være den komplette konsertopplevelse…

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer