Scroll To Top

To The 5 Boroughs – Gi dem fem!

Plater 25. juni 2004
Artister: Sjangre:
Karakter

Det har nå gått seks år siden Beastie Boys kom med langspilleren Hello Nasty. På den fikk vi møte en trio som hadde alliert seg med en av verdens aller fremste DJ-er; MixMaster Mike. En allianse som resulterte i et vell av sjangerkombinasjoner, flotte feiende beats og generelt mye lyd. For mye mente noen, akkurat passe mente blant andre vår mann på saken, og belønnet utgivelsen med en klokkeklar sekser på karakterskalaen.

Nå er de tilbake med albumet To The 5 Boroughs under armen. En skive som gir oss en noe annerledes erfaring enn sist. Borte er låtene som drukner i lyder og vegg-til-vegg produksjon, tilbake står platen de ikke lagde på åttitallet.

Det vi si bindeleddet mellom debuten Licensed To Ill og, den nå klassiske sampleorgien, Paul’s Boutique fra 1989. Noe som resulterer i en renere hip hop-plate som tar gruppen to skritt bort fra overflaten og i retning av tussmørket i den newyorkske undergrunnen.

Men de har fortsatt låter som appellerer til massene, som for eksempel gromsingelen Ch-Check It Out og Triple Trouble der de uredd låner fra Sugarhill Gang-klassikeren Rapper’s Delight . Men til tross for tydelige partyfakter, er trioen nå sintere enn noen gang har vært i sitt virke. Sint på presidenten sin og de mektige kompisene hans, som de mener gjør en så opplagt udugelig forvaltningsjobb med samfunnet vårt.

Å si at Beastie Boys finner på noe nytt med denne platen ville vært en overdrivelse. Det de gjør er å hylle yndlingsbyen New York med en salve old-school-vridd hip hop som ser bakover på en fremtidsrettet måte. Men å hevde at gruppen av den grunn ikke lenger er interessante bidragsytere til populærmusikken blir feil. For klarer et band å lage seks album som alle er forskjellige, samtidig som det genuine soundet bevares, så er man ubestridelig spennende som utøvere.

Og det er det som er så fint med disse gutta. De leverer varer vi ikke trodde vi trengte å høre fra den kanten. Seks år er en evighet i dagens populærmusikk, og det skal godt gjøres å holde tritt med utviklingen. Akkurat derfor er det godt å høre at tre middelaldrene herrer klarer å få til noe så bra som dette.

Et ungt sinn eldres saktere sies det. En påstand som ikke er langt fra sannheten for denne trioen: De er kort og godt «kids» som nekter å vokse opp! Og nettopp derfor lager de gammel hip hop for den nye skolen. Så mens vi gir Beastie Boys en klaskende «høy fem», konstaterer vi at de er tilbake. Og det med en av årets så langt beste skiver i bagasjen. Sjk-sjk-sjekk den ut!

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer