Scroll To Top

Spontan elektronikklek fra gutterommet

Konserter 1. juli 2004
Karakter

(busstur gjennom byen / Byorkesterets Hus – Kongsberg Jazz Festival – torsdag 1. juli 2004)
Foto: Thomas Reisæter

Etter Axel Dörners sære innspill tidligere på dagen ble vi invitert inn i en buss på siden av Kirkeplassen. Der ventet en av festivalens – iallfall for denne anmelder – mest ukjente kort.

Silent Block spiller på duppeditter og egne mekaniske instrumenter. Som for eksempel vibrerende høyttalerelementer, et roterende rytmesett og en blåser laget av en trakt? De setter i gang med et uttrykk som lander et sted midt mellom støy og frijazz. De leker seg med alskens variasjoner. Som gir «kongler på hoppende høyttalerelementer»
en tørr rytme.

Fotograf: Thomas ReisæterSnart glir bussen av sted
gjennom byen med stillmælne passasjerer. De fleste utstyrt med fornøyde blikk. Dette er også utvilsomt en opplevelse som gjør seg godt i festivalbildet. Med vågemotet til å ta spranget ut av mer tradisjonelle arenaer. Men det hele er snart over. Her må det gis plass til andre nysgjerrige sjeler. Da er det godt å vite at Silent Block skulle tre frem på nytt et stykke senere ut på kvelden.

Etter en fantastisk kveld, med flere glimrende konserter på programmet, fant vi til slutt veien ut til det rolige området rundt det gamle fengselet. Der, ved Byorkesterets Hus, hadde det samlet seg en rekke nysgjerrige sjeler som hadde registrert at det franske ensemblet skulle spille.

Surrealistisk
Dørene ble etter hvert åpnet og snart strømmet publikum inn i et rom som var dominert av et bord med et lass av ukjente duppeditter og merkelige instrumenter fra en surrealistisk dimensjon. Publikum ble satt i en sirkel rundt dette lekkert dekkede bord.

Før vi visste ordet av det var Silent Block i gang med sitt sett. Med et lass av lekre lyder strømmende ut av instrumenter som nok dessverre sjelden vil registreres på nytt med det første. Musikerne i bandet kjører på gjennom et helt sett uten pause eller noe form for opphold. De fire rundt bordet leker med lydbord, miksere, klinkekuler og leketrompeter, samt en mengde andre rare saker som det nesten ikke er mulig å forestille seg. De veksler mellom det komplett abstrakte til lydlandskap med sterk rytmisk sans. Publikum smiler, ler og klapper om hverandre. Og før vi vet ordet av det er vde tilstedeværende dypt hensatt til en verden som både er dypt under sjøen, langt inne på øde prærier og på samme tid i skumle bakgater.

Burde oppleves
Det er vanskelig å beskrive bandet uten å trekke frem fraser som; «Her burde du ha vært til stede!». Dette utviklet seg til en type konsert som burde oppleves for å skjønne. Følelsen av fullstendig frihet falt i hvert fall over undertegnede når han til sist vandret ut i den kjølige natteluften i Kongsberg.

Om skribenten

kommentarer