Hello Starling – Fortjener å selge stort

Hello Starling – Fortjener å selge stort

Josh Ritter fra Idaho har til tross for sin relativt unge alder, allerede klart og oppnådd imponerende mye. Han fikk sitt gjennombrudd, med den vakkert titulerte Golden Age Of Radio, i 2002. En plate som gjorde Ritter til en kritikeryndling og stjerne i Irland. Han har åpnet opp for Bob Dylan på en av høvdingens konserter og selveste Joan Beaz har spilt inn en av låtene. (Wings).

Josh Ritter beveger seg innenfor singer/songwriter-segmentet . Han henter det meste av uttrykket fra britiske artister som David Gray , og til en viss grad Nick Drake, istedenfor de noe mer opplagte navnene som Townes Van Zandt og Bob Dylan.

Han synger med en varme og innlevelse som ikke virker tilgjort . Når Ritter synger om den store kjærligheten er det som om han skulle være debbelt så gammel som han faktisk er.

Musikken er behagelig nedpå, fremdrevet av Ritters behagelige stemme og akustiske gitar. I tillegg trår han noen ganger til med et mer rocka utrykk som passer låtene godt. Dette med god hjelp i elektriske gitarer og hammondorgel.

Som en aldri så liten kurosietet er albumet spilt inn på en bondegård i Frankrike ved hjelp av det samme utstyret som Curtis Mayfield har brukt. Det har på ingen måte svekket det på alle mulige måter gode albumet.

Josh Ritter er, for å bruke en klisjé, en mann å se opp for. Og skulle han selge godt i Norge er det rett og slett fordi han fortjener det.

Dagfinn Bergesen

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.