Scroll To Top

Gåsehudfest

Konserter 13. august 2004
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

(Vika Scene, Øyafestivalen, Middelalderparken, Oslo – fredag 13. august 2004)
Foto: Nils F. Skumsvoll (nils@panorama.no)

Animal Alpha er et relativt ubeskrevet kapittel i rock’n’roll-boken her hjemme. De har riktignok vunnet det uoffisielle Oslo-mesterskapet i rock – Fight Club som gikk av stabelen på Garage tidligere i sommer – og med det vist at de har ting på gang. Men for de mange som ikke har erfaringer med bandet, så slo de ned som en bombe på Øyafestivalens minste scene fredag ettermiddag.

Hvem går vel rundt og forventer et usignert band spille fletta av veteraner som Gluecifer og de som enda større er? Bare tanken på det er så banal at man kan få smake pisken for mindre. Men i ettermiddagssolen på Vika-scenen i går var det akkurat dette som skjedde.

Karismatisk vokalist
En kvintett, ledet an av den drivende gode vokalisten Agnete Kjølsrud, tok tak i alle rockmytene og gjorde dem til sine egne. Samspilte, struttende av selvtillitt, og med en dyp brønn av gode låter i ryggen, gjøv de løs på det smådovne oslopublikumet med full kraft. Et publikum som etter en times maratonkonsert stod igjen og gispet etter luft mens de klappet og ropte på mer.

Fotograf: Nils F. SkumsvollDette var som et stevnemøte med den norske utgaven av Karen O (fra Yeah Yeah Yeahs, red.anm.) og bandet hennes. Tungt sminket og med en liten rosa hatt på hodet svanser hun rundt på scenen, flørter med publikum og fyrte samtidig opp sitt gode band på en måte ingen kvinnelig vokalist før har klart her til lands. Mariann i Surferosa har kanskje vært inne på noe, men blir til sammenligning med den sjukt karismatiske Kjølsrud bare et fargerikt blaff. Slikt må det bli intens og vedvarende gåsehud ut av, og det ble det så avgjort i går også.

NME neste?
Dersom Animal Alpha dukker opp på førstesiden på NME neste år, og med det legger hele verden for sine føtter, kommer i hvert fall undertegnede til å juble både høyt og lenge. Rett og slett fordi Animal Alpha fortjener akkurat den type eksponeringen. Her snakker vi med andre ord om et skummelt bra band som garantert kommer til å ta av en eller annen gang inn i fremtiden. Det er bare å lære seg å elske det først som sist.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer