Scroll To Top

Syklubb Fra Hælvete – Massivt rosa

Plater 30. august 2004
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Albumet Syklubb Fra Hælvete signert Fe-Mail er ikke det letteste å ta med seg inn i hodetelefonene. Det vrir, vender og kaster på seg fra første sekund stiften plasseres på rillene. Ikke alltid i støyvegger og feedbackkakofoni, men også i hysterisk hviskende sinne. Noe er på ferde og resultatet er ikke lett å gripe tak i, kategorisere eller båssette.

Heldigvis for det. Syklubb Fra Hælvete er snarere et spennende dokument bygget på elementer som lyd, driv og storbyen. Dette albumet ble opprinnelig lansert for en tid tilbake, og da kun på rosa vinyl. Nå er albumet ute på CD nesten samtidig med den like sterke utgivelsen All Men Are Pigs (se egen omtale).

Maja Ratkje og Hild Sofie Tafjord er etter hvert gjengangere i denne delen av den norske musikksfæren. De var med å starte improvisasjonskvartetten SPUNK for snart ti år siden, og senere har de vært essensielle i å bringe denne musikken videre. I tillegg til å ha utgitt flere skiver under dette navnet, har Ratkje gitt ut strålende Voice på Rune Grammofon, mens Tafjord blant annet har spilt med saksofonisten Håkon Kornstad. Der flere av disse konstellasjonene tidvis heller til å ta mer vare på pausene i musikken, velger Fe-Mail å kjøre den andre veien. For mye av dette materialet er bånntungt.

Det lar seg kanskje vanskelig forstå at musikk uten en tydelig struktur kan bli sett på som vakker og full av driv. Det lar seg vanskelig forklare at Supersilents improvisasjon for mange er mer fengende enn popmusikkens rene vers og refreng. Denne anmelderen hadde det slikt for en stund tilbake, men etter møter med flere av våre beste utøvere i sjangeren, er denne mistroen på god vei til å snu fullstendig.

Syklubb Fra Hælvete er et komprimert album på samme måte som Sir Dupermanns debutplate var det. Dette låter til tider som en vegg, men den stadige endringen i lydbildet bidrar til å skape en klang og en struktur på platen som føles varm mot huden. Dette er ikke kald støy, men snarere en renselsesprosess. Som Ratkje selv har sagt det: ”Halvparten av SPUNK bråker dobbelt så mye”, noe som tidvis kan bli både høyt og intenst. Stygt og pent på en og samme tid, med andre ord.

Albumet er ikke snilt i sitt første møte med nye ører. Den som ikke har lagt stiften mot denne formen for riller før, bør kanskje starte et annet sted. Kanskje gå gradene gjennom band som bob hund, Pere Ubu og Captain Beefheart. Gjøre seg til venns med Labradford, Deathprod og Flying Saucer Attack. De som imidlertid føler seg klar for mer (etter dette), kan ta fatt på ferden mot bidrag som A Merry Day In The Woods. Et bidrag som knuser seg vei gjennom høyttalerne. Iallfall om den spilles høyt nok.

Fe-Mail har med Syklubb Fra Hælvete grepet et solid tak om sin musikk og står frem med et godt album; sprekkeferdig med gode historier og nydelig såre melodier. Det gjelder bare å åpne øynene litt videre og se inn mellom rillene. Den som føler for å karre seg inn i ulendt terreng fullt av farer kan utvilsomt ta turen til Fe-Mail. Det kan fort føles verdt det.

Om skribenten

kommentarer