Over The Counter Culture – Britisk låtteft
Det har kanskje aldri vært vanskeligere å komme gjennom nåløyet som debutant fra de britiske øyer. Særlig ikke de som ønsker å spille indierock med en tilnærming av punk og med et lydbilde sterkt inspirert av åttitallet.
Hele den nye bølgen med britiske rockeband har fått tilnavnet The Britpack, et ensemble som The Ordinary Boys absolutt er verdige medlemmer av. Det oser kvalitet fra Storbritannia og navn som The Libertines, Razorlight, The Music, The Killers, The Bees og The Blueskins, samt et ukjent antall andre band høster store lovord fra den britiske pressen. Selvfølgelig med NME i spissen. Noen er definitivt verdt hypen, andre ikke like fullt.
De vanlige guttene fra Brighton er blant de som til tider absolutt fortjener det. De har tydelig høstet inspirasjon fra tidligere britiske storheter som The Clash, The Specials og ikke minst The Jam. Og den som har hørt 1987-utgivelsen Viva Hate av Morrissey, vet hvor dette ensemblet har hentet bandnavnet sitt fra.
Men i stedet for å høste nevnte band helt for epler så har de heller plantet sitt eget tre ved siden av der de kan dyrke sine egne frukter på sitt eget vis. Litt som når ens mor tar frem hennes bestemor sin sjokoladekakeoppskrift fra loftet. Oppskriften vet hun er en sikker vinner og har vært en schläger i mange år. Hun tilfører så litt mer sukker og plasserer innholdet fra en pose seigmenn på topp, den blir ikke helt unik men den forblir nydelig og kan leve videre i mange år fremover som en ny versjon av en gammel klassiker.
Med låter som Over The Counterculture, Week In, Week Out, Talk Talk Talk og Maybe Someday, så viser The Ordinary Boys stor låtteft, mens Sam Preston har en leken penn spekket med kreativitet og britisk vittighet. Det oser selvtillit og spilleglede, noe som smitter over i form av glede til lytteren. De gjør en fin vri på låta Little Bitch av The Specials. Men de bommer dessverre noe på låter som Just A Song og Robots And Monkeys.
Det er vanskelig å lage en gjennomført bra plate, og det er enda vanskeligere å gjøre det på en original måte. The Ordinary Boys har et meget stort potensiale, det høres på deres sterkeste låter som virkelig er i toppklasse. Over The Counter Culture er et gjennomført bra album, men når et par låter sklir litt på bananskall så faller karakteren noe.
Britisk rock er igjen virkelig i støtet om dagen, og for de av oss som ikke var musikalsk til stede da låter som Rock The Casbah, In The City og Hand In Glove ble skrevet, så er det en fin ting at denne lyden igjen er i støtet.
