Scroll To Top

The Runner – Avanserte saker

Plater 3. november 2004
Karakter

Noen plater får aldri den oppmerksomheten de egentlig fortjener. Av uante grunner blir de skjøvet ut i kulden helt til det som oftest er for sent. Duoen Sleepyard fulgte opp sin bejublede debut-EP Intersounds med langspilleren The Runner i fjor, uten at den fikk noe som kunne minne om en rettferdig dekning i musikkmediene.

Etter et par runder med denne platen i spilleren er det ikke tvil om at det var blodig urettferdig. Sleepyard er et spennende prosjekt på den måten de favner bredt i uttrykket sitt. I løpet av en snau time møter vi blant annet mollstemt «doo woop», sint elektronikk, skumle harmonier og en aldri så liten dose vanskelig «easy listening».

Denne spreke blandingen av stilarter brettes ut til å bli et hypnotiserende soundtrack til en rusletur langt inn i et mørkt skogholt. Med tunge og dystre toner trekker Sleepyard deg med ut på denne turen du ikke visste du skulle på, men som du blir glad over å ha gjennomført. Lydbildet er ikke av det mest tilgjengelige slaget, men det de mister på kvikke hooks og popmateriale tar de igjen på snedige oppbygninger og vilje til å prøve nye ting uten sikkerhetsnett. I det neste øyeblikket minner det litt om et Pink Floyd som jammer med Tv On The Radio på en skitten industritomt: Psykedelisk utsvevende arrangementer støttet opp av skakke klapp og koring, i skjønn forening med en spiseskje stillhet.

Utfordringen Sleepyard har foran seg til neste plate blir å samle trådene. Denne platen viser frem en duo med masser av potensiale de overhodet ikke er redde for å ta i bruk. Med The Runner blir det tilgjengjeld akkurat så ambisiøst i sitt forsøk at lengselen etter treffsikre hooks blir påtrengende. Hvis de klarer å ta de beste, mest melodiøse momentene fra denne platen, og utvikle de inn i et litt mindre utflytende format vil dette bli gull.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer