Scroll To Top

R&G (Rhythm & Gangsta): The Masterpiece – Førerhunden er tilbake

Plater 16. november 2004
Karakter

Snoop Dogg sin debutlangspiller Doggystyle på Death Row Records står den dag i dag som et av de absolutt beste gangsterrap-albumene noen gang laget. Etter at Snoop takket for seg hos Death Row har han kommer med et par meget vasse utgivelser, sist med den flotte platen Paid Tha Cost To Be Da Bo$$ fra 2002. Han har også nådd et kreativt bunnivå med to håpløse album på Master P-labelet No Limit. Denne gang har Snoop funnet veien til Geffen, der også The Roots gav ut skiva The Tipping Point tidligere i år.

Platen Snoop nå slipper heter R&G (Rythm & Gangsta): The Masterpiece, og er ganske enkelt en skikkelig opptur av en skive. Den gjør ikke det minste forsøk på å eksperimentere eller vise ukjente sider ved ”hunden”. Men som vanlig disker Snoop opp med den slentrende, overbevisende stilen på mikken som ingen gjør bedre enn han. Temaene han tar opp står ikke akkurat i fare for å bli tatt opp under neste styremøte i MENSA, eller i Kvinnefronten for den saks skyld. Ikke noe nytt under solen for denne hundegården, men like fullt stor underholdning.

R&G (Rythm & Gangsta): The Masterpiece er enormt stilsikker, smidd over et ego som får Ari Behn til å se ut som en stumtjener. Snoop Dogg vet han er verdens tøffeste mann og har heller ingen problemer med å surfe på den selvinnsikten platen igjennom. Denne selvsagte selvtilliten han innehar gjør figuren Snoop Dogg ubetalelig kul. Ikke blir han mindre fet av å teame opp med folk som Pharrell fra N*E*R*D (Drop It Like It’s Hot er for øvrig en fabelaktig singel), Soopafly, og funkikonet Bootsy Collins på Can I Get A Flicc Witchu og No Thang On Me. Til og med gutter som Nelly og 50 Cent klarer å gjøre bra ting på denne platen, og da er det mye som skal til før det går over ende. Det skader selvsagt ikke at The Neptunes har lagt sine hippe produksjonsfingre på store deler av denne platen heller.

Kort og godt et kupp av et platekjøp dette her. Gangters don’t dance they boogy, sies det. Er du også av den oppfattning er det bare å kjøpe denne platen, snøre på seg danseskoene og begynne å ”boogy down”. Gjør du ikke det til denne platen, så gjør du det aldri!

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer