Scroll To Top

Forventet uforutsigbart

Konserter 22. november 2004
Artister: Sjangre:
Karakter

(Theater Carré, Amsterdam – søndag 21. november 2004)
Foto: Promo (Anton Corbijn)

Det hører til sjeldenhetene at det er antydning til trampeklapp allerede før konserten er over, men denne konserten var ikke som andre konserter. Mannen har spilt konserter i noen år nå og beviser at ingen andre er som Tom Waits. Det vil si totalt uforutsigbar – akkurat slik vi vil ha ham.

Fotograf: Anton CorbijnTom Waits er inne i en av sine perkusive perioder. Hans siste album, Real Gone, har mange likhetstrekk med Bone Machine fra 1992. Men Waits spilte ikke en eneste låt fra sistnevnte. Hvem hadde trodd det?

Lite piano
At Real Gone er hans første utgivelse helt uten bruk av piano er overraskende, mens det faktum at han kun benyttet seg av piano på tre av nitten låter er en liten bombe. Ikke en så veldig stor en riktignok, vi prater tross alt om Tom Waits her. Under Amsterdam-besøket var det faktisk ikke et eneste piano å spore på scenen en gang. Ikke før scenearbeiderne kom ut med et i anledning de fire ekstranumrene, hvorav hovedpersonen selv kun benyttet seg av det på Lucky Day og House Where Nobody Lives.

Hvorfor gjøre et så stort nummer ut av dette? Vel, det betyr i praksis at han ikke spilte låter som Tom Traubert’s Blues, Jersey Girl, Piano Has Been Drinking (Not Me) eller In The Neighborhood. Bare sånn for å nevne bare noen få. Alle de nevnte bidragene er tross alt, og uten noen som helst tvil, noen av de Tom Waits er aller mest kjent for. Desto mer overraskende er det at da skuffelsen over at disse låtene var utelatt begynte å svinne hen, så satt tilhørerne fortsatt tilbake med et bredt smil om munnen.

Gal eller genial?
Det er egentlig en vanskelig oppgave å beskrive hvordan artisten Tom Waits fremstår på scenen. I det han strider ut på podiet så strekker han hendene sine mot publikum og tilsynelatende «griper» dem med fingrene på en måte som gir assisiasjoner den klassiske fremstillingen av hekser. Han prater om hvordan uttrykkene dead ringer og graveyard shift oppsto, og han strider rundt på scenen på en måte som ikke er totalt ulik Monty Python i den smått legendariske sketsjen Silly walk.

På kveldens første låt Hoist That Rag hadde Waits fått med seg den 11 år gamle sønnen sin Sullivan på bongotrommer. En av hans andre sønner – trolig Casey som også er med på den nye platen – sto samtidig nede i salen og solgte merchandise (fyren er forresten skremmende lik faren sin). Hovedpersonen selv er en «borte bra, hjemme best»-type fyr, og dette er sikkert mye av grunnen til at flere medlemmer av Waits-klanen følger gamlefar på turne.

Andre naturlige høydepunkter under denne litt eksklusive konserten var den hysteriske What’s He Building? fra Mule Variations, Make It Rain fra Real Gone og den brutale God’s Away On Business fra Blood Money. Når sant skal sies så var det egentlig svært få skuffelser å spore, men for en som savner sine egne favoritter er det lett å føle seg litt ambivalent og håpe at neste sang blir nettopp en av disse som man selv holder kjær.

Fotograf: Anton Corbijn

Variert og spennende
Men la det ikke være noen tvil: Tom Waits har et såpass variert og spennende låtmateriale å by sitt publikum på at det er umulig å tilfredstille alles krav i løpet av et show som varer i underkant av to timer. Spesielt siden låtmaterialet er så sprikende i stil som det faktisk er, så er det nok litt av en utfordring å lage en settliste som flyter naturlig fra A til Å.

Av og til så gjør Tom Waits som han gjorde denne kvelden. Det er heller ikke helt unaturlig å la de siste utgivelsene danne fundamentet for konserten, mens det på samme tid drysses på med små godbiter fra tidligere underveis. For om denne karen utelukkende måtte spille sine «hits», er faren stor for at han nok ville gått drittlei selv og kanskje til og med kutte ut konserter fullstendig. Men så lenge hovedpersonen selv er underholdt, så er også mannens publikum underholdt! En enkel logikk, men trolig en holdbar en.

Det som er sikkert og visst er at denne konserten tjente stort på å fordøyes over et par dager. Vi som var til stede tenker tilbake, smiler litt for oss selv, rister på hodet og gleder oss til å reise utenlands igjen for å se Tom Waits i all sin vidunderlige galskap.

Her er for øvrig kveldens settliste:

1. Hoist That Rag (med Casey Waits)
2. Make It Rain
3. Jockey Full Of Bourbon
4. Don’t Go Into That Barn
5. Sins Of My Father
6. Straight To The Top
7. God’s Away On Business
8. Misery Is The River Of The World
9. Alice
10. November
11. Eyeball Kid
12. Walk Away
13. Metropolitan Glide
14. What’s He Building?
15. Shake It

Encore:
16. 16 Shells From A Thirty-Ought Six
17. Trampled Rose
18. House Where Nobody Lives (piano)
19. Lucky Day (med piano)

Om skribenten

kommentarer