Scroll To Top

Bris – Fjell og daler i moderne lys

Plater 24. november 2004
Karakter

Riktig nok har Rune Grammofon alltid vært et strålende plateselskap med en utgivelsesrekke av en annen verden, men i år har de bokstavelig talt levert klassiske utgivelser på rad og rekke. Scorch Trio og Strønen/Storløkken hadde ikke før løftet frirockens byrde av skuldrene til Jimi Hendrix og oppgradert den et par tiår, før Food fortsatte å perfeksjonere den deilig kjølige jazzmusikken vi har gjort til vår egen her hjemme. Nå får vi også levert folkemusikkens fremtid med Nils Øklands plate Bris.

Første gang undertegnede lot plata begynne å rulle var mens nattsvarte gater lå regnvåte en høstkveld. Mens man vandret gjennom stille gater skapte musikken til Økland en parallell virkelighet hvor trærne i parken danset i takt med feledrag og perkusjonslek. Etter hvert som rillene ble lengre, og natta virkelig tok tak, kom ståbass og tangenter på plass, og man endte opp med et salig glis om munnen. Det er en deilig følelse av historien din som sniker seg opp bak deg når Bris står på; man formerlig gis en injisering av Bjørnstjerne Bjørnson, budeiesang og dypgrønn skog.

Denne renheten føles nesten uoverkommelig i det Økland alene kommer lytteren i møte på førstesporet Grålys. Der den jevne popmusikk er polert til det pinlige og markedsstyrt mot et kjedelig segmentert marked, er Bris et album som nesten består av laftet tømmer, og kjærlig lest opp for alt og alle. Avminnast er like mye ei kjærleiksvise som en voggesang og viser frem den åpenhet som preger hele albumet. Men Økland er ikke mannen uten teft for dansens drivende egenskaper. På det kortspilte sporet Notten danser han frem i fin lek med resten av ensemblet sitt.

Der andre etiketter velger bort det visuelle særpreget til en utgivelse, er det et uttalt mål for Rune Grammofon å holde på albumet som en helhet. Hvilket gjelder for lyd så vel som for bilde. Kim Hiorthøy har designet alle omslagene til selskapet og i de fleste tilfellene har han lyktes storveis.Bris stirrer man på refleksjonen av seg selv i kjølig hvitt måneskinn, speilet i et blikkstille skogstjern. Denne stemningen blir ikke akkurat svakere av titler som Myrkjeblått, Flyt og før nevnte Grålys.

Dette er den siste utgivelsen i rekken av de annonserte utgivelsene fra Rune Grammofon i år, men det er sikkert at denne rekken av stadig flere suksesser kun vil bli lengre etter som tiden går. Allerede nå kan man glede seg til utgivelser av både Shining og Supersilent. Vi blir forhåpentligvis stadig flere som følger etiketten og dens stall av artister videre på ferden.

Om skribenten

kommentarer