Scroll To Top

Homoerotisk triumf

Konserter 6. desember 2004
Karakter

(Garage, Oslo – mandag 6. desember 2004)
Foto: Thomas Olsen

The Hidden Cameras kommer fra Canada og er ikke som alle andre popband. For på samme måte som hos Phil Spectors klassiske Wall Of Sound brettes låtene svulstig ut og forvandler dårlige vibber til gode bare i løpet av noen få stakkarslige sekunder.

Gjennomarbeidet og finkornet danser Joel Gibbs sterkt homoerotiske tekster tett med herlige fioliner, rumlende bassganger, skjør koring og smarte trommer. De har med andre ord funnet frem til sin egen fortolkning av den perfekte popen. Musikk som taler for seg selv og som vil vinne nye tilhengere så lenge det finne folk med sans for spektakulære harmonier og store smil.

Lekman på laget
Under oslobesøket talte The Hidden Cameras ni mann etter at den svenske wonderboyen Jens Lekman også hadde blitt tatt inn i bandvarmen. (Lekman var for øvrig også ansvarlig for kveldens oppvarming, red.anm.). Når så mye talent blandes på en scene kan det ikke bli noe annet enn en gedigen oase av kreativt fullkommen popmusikk.

Gibb grynter ut sine rare tekster på et naivt, nasalt vis mens resten av bandet øser på med uimotståelige harmonier som uten unntak treffer oss rett i hjertet som raskt sprer seg til både armer og ben. Til det resultat vi fra å stå rak ryggen, observerende mot scenen, kjenner at beina begynner å kjøre sitt eget løp. For de brenner etter å utføre twist eller boogie til disse gripende gode låtene det utvidende The Hidden Cameras spiller for dem.

Mer enn bare et band
Felles for bidragene som presenteres for publikum gjennom konserten er ikke bare at den rene underholdningsverdien er stor. Også det at låtene utføres med et blikk for popmusikk som få andre band kan matche fra en scenekant, er imponerende.

The Hidden Cameras er altså så utrolig mye mer enn en et vanlig poporkester. De er snarere en inkarnasjon av alle de gruppene vanlige popband normalt strever med å etterligne. Og nettopp derfor er det vanskelig å forestille seg å komme nærmere popnerven enn på konsert med denne kanadiske gruppen.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer