Scroll To Top

A Part Of Me – På rett vei

Plater 21. januar 2005
Artister: Sjangre:
Karakter

Dette har resultert i at platen A Part Of Me til tider fremstår som mer voksen enn forgjengeren I som på mange måter fulgte med i Idol-pakken. Nå synger Kurt, vi er jo selvfølgelig på fornavn med ham, om hele hysteriet i retrospekt, og vi aner litt mer om hans egne tanker om hva de siste årene har gjort med ham. Han har selv uttalt i intervjuer at livet som popstjerne har vært tøft, men han angrer ikke på det han har gjort.

Han forteller i tittelsporet A Part Of Me at ”she does not know, that a part of me has left home, it’s never ever coming back”. I avslutningen No Excuse hører vi at “there’s no excuse for what went wrong, can you forget about it and move on”. Vi aner med andre ord at Kurt’n har stått ved et veiskille, og nå får vi høre konsekvensene av valgene han har tatt. Det har tydeligvis preget ham, og det gjør sitt til at A Part Of Me fremstår som en troverdig ytring fra en artist som ble kastet ut i et mediesirkus som kanskje var større enn han ventet seg.

A Part Of Me må likevel ikke bedømmes kun ut fra omstendighetene rundt den, men selvfølgelig må selve musikken holde opp til par også. Alle vet at Kurt kan synge, til tider nesten på høyde med Bono, men nettopp denne likheten med U2-vokalisten har kanskje satt unødige hindringer i oppfattelsen av ham. Han har vært nødt til å finne sin egen stemme og sitt eget uttrykk, og heldigvis er han inne på det her. Sangene på platen er både radiovennlige og såpass gode at de forsvarer en runde eller to på platespilleren hjemme.

Høydepunktet er naturlig nok singelen My Street, men også åpneren Singing The Song og de to avsluttende sporene A Part Of Me og No Excuses er sterke låter. Singing The Song låter nesten som noe Poor Rich Ones kunne levert i sin storhetstid, og dermed kan man begynne å drømme om hva som kan være i vente den dagen Kurt’n satser på Fenrik Lane igjen. De andre sporene på platen derimot, særlig de som ligger rundt midten, henfaller noe til triviell popmusikk. For all del, det er ikke noe galt i det, men det er ikke de låtene som gjør denne platen.

Inntrykket man sitter igjen med etter å ha hørt denne platen er at Kurt Nilsen definitivt har livets rett som plateartist. Hvis I var et biprodukt av Idol-hysteriet og preget av jaget etter en hitlåt og radiovennlig popmusikk, så er A Part Of Me beviset på hva vi hele tiden har ant lure i skyggene. En stor popartist.

Om skribenten

kommentarer