Scroll To Top

The Documentary – Spillet er over

Plater 9. februar 2005
Artister: Sjangre: , , ,
Karakter

La det ikke være mye tvil om det følgende: The Game er barsk til beinet. Kanskje er han verdens tøffeste der han i coveret lener seg over kjøkkenbordet, tungt bevæpnet og sikter ut av vinduet.

Han har som alle ekte gangstere blitt beskutt opptil flere ganger, og det er derfor egentlig bare flaks at han er med oss i dag. Store mengder med tatoveringer har han også, denne gatesmarte rimslengeren som har blitt satt under administrasjon av Dr. Dre og hans store vennekrets i anledning debutplaten The Documentary.

Bare det å bli satt forbindelse med en mann som Dr. Dre gir muligheten for å selge millioner på millioner av plater. Og å selge tett med skiver er nettopp det The Game har gjort da han for litt siden gikk inn som nummer én på den amerikanske Billboard-listen.

The Game er etter eget utsagn like ”real” som prototypegangsterene i N.W.A – en gruppe han hedrer med masse verbale referanser på skiva (foruten å ha en gigantisk N.W.A-tatovering på brystet, selvsagt). Egentlig er det en ærlig sak å vise sin respekt for hip hopens kanskje største innovatører på den måten. Men vi må spørre oss om hvor mange nu-gangsterrappere, som alle sammen er ”the real deal”, vi trenger før markedet er fullstedig mettet.

For på denne skiva er det egentlig ikke mer enn en halv håndfull låter som kan minne om storhet. Av disse er det Hate It, Or Love It, en flott cruisende feelgood-låt, og Church For Thugs, en kaldblodig dansegulvkiller, som er de største høydepunktene.

Utover dette blir det mange pisslunkne referanser til fordums helter som The Notorious B.I.G., Eazy-E og 2 Pac. Tøffingprat og beats som ikke imponerer. Eminem for eksempel, som både gjester på og produserer låta We Ain’t, fortsetter å grave seg lenger og lenger ned i sin egen uinteressante grav med sitt bidrag på denne platen.

Først og fremst er nok dette en utgivelse for de som var smågangstere på midten av 1990-tallet. Og som derfor synes det er på sin plass med svulstige opprop til de forannevnte legendene. Ikke en direkte fattig plate altså, men heller ikke noe som kan måle seg med de idealene den prøver å leve opp tIl. Game over for nå, bedre lykke neste gang ønskes. Hvis han frendeles er i live da?

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer