Scroll To Top

Young Debutants II – Hverdagsmoro

Plater 4. mars 2005
Karakter

Åsgårdstrandguttene med base i Oslo, Don Juan Dracula, er en av disse gruppene som nekter å gi opp. Etter utallige spillejobber og flere småutgivelser er de nå endelig klare med sin første ordinære langspiller (etter promodebuten A NRK Documentary som dukket opp i 2000 og ble behørlig omtalt i disse spaltene, red.anm.).

Young Debutants II viser gruppen hva de er best på; nemlig å lage ukomplisert og supercatchy partypop, som sender hete blikk til en svunnen tid med pastellfarger og pompøse synther.

For i sentrum for denne platen, i likhet alt annet denne gruppen har fortatt seg, ligger prinsippet om å ha det mest mulig gøy – og det på kortest mulig tid! Et prinsipp som i alt for liten grad blir tatt i bruk i dagens popmusikk. I alle fall innenfor den delen av segmentet som går for å ikke være utspekulert teenbopper-frieri, er det en tendens til at man ikke tar seg tid til å tulle og tøyse. Surferosa gjorde et tappert forsøk, men kom til kort da låtene ikke var gode nok til å kunne være gledespredere over en lengre periode.

Med Don Juan Dracula føles det annerledes. De har på en måte vært her så lenge, spilt forrykende konserter og fôret oss med EP-er lenge allerede, slik at vi vet at dette er tull som kan komme til å forbli morsomt også inn i fremtiden og ikke bare de tre kvarterene det tar å spille seg igjennom skiva én gang.

Young Debutants II kan ikke tas til inntekt for voldsom appetitt på innovasjon, men gjør den jobben vi har betalt den for å gjøre. Hvilket er å tenne små gledesspredende lys i en ellers mørk og kald hverdag.

I alle fall er det vanskelig å se for seg vedkommende som ikke synes låter som Take Me Home, Run Away With You, Sick Little World og Into The Sunset har noe positivt over seg. Og de som måtte synes det, kommer sikkert ikke til å lese denne anmeldelsen heller.

Så synes du det er greit å smile, om ikke hele tiden så i det minste innimellom, så er dette en plate som kommer til å gjøre deg godt.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer