Scroll To Top

Ocean – Brukbart fra naustet

Plater 9. mars 2005
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

Ocean er spilt inn i diverse naust langs vestlandskysten. Dette skal Tron ha gjort for inspirasjonens skyld. Og nettopp inspirerende er platen til tider faktisk også blitt.

Tron er en talentfull artist med et brukbart grep rundt låtskrivingen sin. Tekstmessig går det i drømmer, håp og lengsler. Med konsulenthjelp fra artister og låtskrivere som Leslie Ahern (fra Tweeterfriendly Music) og Renette Marshall, styrer han ellers unna de verste tekstmessige klisjéene.

Det musikalske er derimot ikke like fritt for klisjéer. Det kan nærmest virke som om Tron har plukket det meste av sin musikalske inspirasjon fra internasjonale størrelser som U2, Sting, Robbie Robertson og Pink Floyd.

For ved å låne øre til innslag som Brothersong, med klare referanser til U2 og Robbie Robertson, samt Come Closer, med et slidegitarparti som minner mistenkelig om det vi finner i Pink Floyds Shine On You Crazy Diamond, er det ikke vanskelig å skjønne hvor han har tatt det fra.

Ellers er låtene jevnt over av godkjent kvalitet. Uten å hindre at savnet etter det ekstraordinære ikke preger lytteopplevelsen. For Ocean blir aldri direkte spennende eller utfordrende nok til at de største superlativene kan trekkes frem. Og selv om musikerne – med Anders Bitustøyl, Stein Urheim og Harld Dahlstrøm i spissen – gjør en utmerket jobb, er det stor sannsynlighet for at Tron raskt kan havne i den berømte glemmeboken.

Han skal imidlertid ha skryt for sin gode versjon av Orphan Girl, i Trons versjon omdøpt til Orphan Child. Originalen ble skrevet av Gillian Welch og er mest kjent i Emmylou Harris’ eminente versjon.

Ocean er, til tross for sine relativt gode øyeblikk, en altfor forutsigbar og ordinær plate til at resultatet kan karakteriseres som spennende nok. At Tron er talentfull er det liten tvil om, men i fremtiden bør han kanskje satse på å utvide sitt musikalske perspektiv en smule, samt levere låter med større særpreg enn de som er representert på denne utgivelsen. Først da kan Tron ta steget opp fra den noe anonyme posisjonen han her har inntatt.

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer