Scroll To Top

Champagne – Ingen grunn til å feire med champagne

Plater 18. mars 2005
Artister: Sjangre: ,
Karakter

På denne EP-en har Superfamily fått med seg produsenten Kåre Chr. Vestrheim, som blant annet står bak Gluecifers Basement Apes og Jaga Jazzists kommende album.

Gruppen er bestående av syv medlemmer fra Moss, bosatt i Oslo, og er instrumentert med gitar, bass, keyboard, trommer, vokal og ikke mindre enn tre backingvokaler!

En dårlig låt kan som kjent ikke gjøres bra med god produksjon. Noe som bekreftes på Champagne EP. Låtene har en tendens til å aldri komme skikkelig i gang. Plutselig er de fire bidragene, med en ofte ustabil vokal og gitarriff som har blitt oppbrukt lenge før Superfamily bestemte seg for å spille inn plate, ferdigspillt og forlater lytteren inntrykksløs.

Tekstmessig er dette et tulleband i samme liga som The Presidents Of The United States of America, og musikalsk ligger de i et landskap som kan minne om et Bloodhound Gang som streber mot å være Modest Mouse. Et spor som godt viser hva dette bandet duger til, Shitfuck, har ingen dypere mening enn hva tittelen antyder.

En sentral nerve i Superfamily er måten de forholder seg til låtskriving. Steven Wilson (vokal, bass), Kim Granholt (keyboard) og Martin Steffensen (gitar), ser ut til å ha glemt å lage en en liste over ting det er greit å gjøre, og ting det er direkte ugreit å gjøre i øvingslokalet.

Resultatet av dette har blitt å inkludere diverse lyder, mikse disse sammen med «skrikevokal» og et mykt backingkor som gjennomsyrer hver låt for å skape særpreg. Gode intensjoner til tross; det hele blir forutsigbart og kjedelig.

Superfamily avfeier også jamming som en del av låtskrivingen. Kanskje det er på denne biten at låtene på Champagne EP mistet evnen til å fenge, og også muligheten til å utvikle seg til noe som kunne blitt en lovende forsmak på en fullengder.

Om skribenten

kommentarer