Infernofestivalen dag 1

(Rockefeller / John DEE, Oslo – torsdag 24. mars 2005)
Foto: Promo

Årets program vekker kanskje ikke umiddelbar oppsikt, selv om festivalledelsen har gjort kunststykket å få tak i storheter som Morbid Angel, men det er store mengder spennende ukjente band på plakaten. Festivalens grunntanke er, som det står i programheftet, å gi publikum nye konsertopplevelser hvert år, og etter fem år har de fleste store norske metallband opptredt minst én gang allerede. De største navnene i år er nevnte Morbid Angel, Candlemass, Dissection, Arcturus, Amon Amarth og Aura Noir, for å nevne noen.

Festivalens første dag besto av opptredener fra følgende artister:
Rockefeller:
Chton, Mortiis, Lamented Souls, Amon Amarth og Morbid Angel.
John Dee:
Taakeferd, Nebular Mystic, Gorelord, Horricane og Hatesphere.

Under følger en oppsummering av et utvalg av kveldens konserter.

Mortiis
(Rockefeller, kl. 19:45)

Kveldens mest dansbare forestilling sto Mortiis for. Ikke det at publikum så ut til å være i dansehumør, men med de elektrobaserte metallrytmene fra Mortiis farende gjennom kroppen var det vanskelig å holde seg i ro.

Bandet presenterte naturlig nok mye materiale fra sitt nye album The Grudge, og det var fint å registrere at dette materialet fungerer utmerket live. Med to gitarister og en trommis, i tillegg til industrielementene, ble dette en solid lydpakke de med sansen for eksperimentell metall så ut til å like. Det skal sies at ikke alle var like begeistret for Mortiis’ framførelse, og det fløy et par halvlitere gjennom luften i løpet av konserten, men slikt må man regne med når det er såpass mange band som spiller i løpet av en kveld. Alle kan ikke like alt.

Konserten var alt i alt mer enn godkjent, selv om det hele ble noe ensformig etter hvert. Uansett fungerte dette som grei avveksling fra de brutale konsertene fra Taakeferd, Nebular Mystic og Chton tidligere på kvelden.

Lamented Souls
(Rockefeller, kl. 21:15)

Lamented Souls var en av gruppene det var stilt størst forventniger til denne kvelden. Bandet har medlemmer som Apollyon, som ser ut til å ha en finger med i alt som foregår i den norske metallscenen for tiden, og Simen Hestnæs alias Vortex, kjent fra Dimmu Borgir, Borknagar og Arcturus.

Med sitt doom-aktige uttrykk har de foreløpig kun gitt noen demoer og en EP, samt en låt på soundtracket til tegneserien Nemi for noen år siden. Bandet planlegger å gi ut debutplate i løpet av året, og dette var en utmerket mulighet til å få en smakebit av det nye materialet.

Simen Hestnæs var i sitt sedvanlige festlige humør, og moret seg på scenen med tullete uttalelser og noen gitarsoloer som ikke lignet grisen. Men det funket bra like fullt, selv om bandet slet med tekniske problemer på de første par låtene. Hestnæs’ klare røst var for øvrig et forfriskende innslag her. Han var nemlig den eneste artisten som ikke skrek seg igjennom settet.

Med tanke på låtmaterialet ser det ut til at debutplaten kan bli en spennende affære. Låtene varierte mellom rolige og raske partier, og vokalen gjør Lamented Souls til et norsk metallband utenom det vanlige.

Morbid Angel
(Rockefeller, kl. 01:00)

Om Hestnæs’ soloer ikke var av topp kvalitet, fikk vi til gjengjeld en overdådig dose fra Morbid Angel-gitaristen Trey Azagthoth. Det legendariske metallbandet fra Florida har holdt det gående siden slutten av åttitallet, og har gitt ut syv fullengdere siden debuten Altars of Madness i 1989.

Med en hyperaktiv Pete Sandoval på trommer og en sterk frontperson i David Vincent, leverte Morbid Angel varene så det holdt. Bandmedlemmene er profesjonelle til fingerspissene, og spilte seg med overbevisning gjennom store deler av katalogen.

Selv om frontmann David Vincent lirte av seg den ene rockklisjeen etter den andre (alle her inne er alle brødre, og så videre…), ble dette, som forventet, kveldens desiderte høydepunkt. Bandet spilte ut i de små nattetimer og leverte en konsert som definitivt kommer til å bli husket lenge i Inferno-sammenheng.