Not On Top – Monomental søskenkjærlighet
Not On Top oser lavbudsjett lang vei, og albumet er attpåtil innspilt i mono. Det betyr dog ikke at Herman Dünes folkpop-indie ikke låter svulstig nok, for et mer sjarmerende og lekent lydbilde skal det letes lenge etter. Oppfølgeren til den to år gamle nesten-klassikeren Mas Cambios er ellers spilt inn i Leeds, England, hvor bandet har brukt både tid og krefter på å utvikle sitt musikalske uttrykk. Iallfall låter Herman Düne mer komplett her enn før.
Det kan selvsagt ha noe å gjøre med at den svensk-sveitsiske gruppen siden sist har utvidet besetningen med ett medlem. Bandet har aldri før brukt bassist i studio. Trioen er altså blitt en kvartett, og enda et hakk mer internasjonale med kanadiske Julie Doiron, hentet fra bandet Eric’s Trip, som kreditert medlem i besetningen. For øvrig består Herman Düne som tidligere av de svenskene brødrene David-Ivar og André, begge på vokal og gitar, samt sveitseren Neman på trommer – alle med det velklingende etternavnet Herman Düne(!).
Albumet åpner fjærlett med Littel Wounds, ledet an av den skakke og stadig like karismatiske vokale signaturen som kjennetegner bandet. Bortsett fra at Lisa-Li Lund (David-Ivar og Andrés søster, red.anm.) er med og korer og at Julie Doiron synger på Orange Hat, dras vokalistjobben som normalt fra denne kanten vekselvis mellom David-Ivar og André som hovedsangere bak mikrofonen.
Låten Had I Known, som følger like etter nevnte Littel Wounds, veier egentlig ikke så fryktelig mye mer enn åpningssporet. Men fra tredjesporet Walk, Don’t Run og utover kommer låtenes substans og bandets styrke virkelig til overflaten på denne utgivelsen. Tekstmessig lirer fremdeles brødrene fra seg personlige betraktninger rundt ditt og datt; kjærlighet og livet og sånt – hele tiden pakket inn i en humoristisk og litt naiv undertone.
Harmonier og arrangementer er videre veldreide fra åpning til slutt; det aller meste skjønt forent i en finjustert balanse. Og på toppen av alt er Not On Top krydret med fremtredende skakk sang (enkelte steder ”snakkesang”) som fyller opp de jevnt over svært gode melodilinjene som hele veien ligger i bunn.
På Not On Top viser Herman Düne seg som det stikk motsatte av hva tittelen skulle kunne antyde. For her fremstår de som et særdeles sjarmerende band som virkelig kan det å skrangle med stil og som må kunne betraktes som ”på topp”.
Albumet er offisielt i salg fra førstkommende mandag (11. april). Det bør også være vel verdt å få med seg en av bandets konserter på miniturneen de nå legger ut på her i landet. Herman Düne spiller på Garage Oslo lørdag 9. april, på Kamelon i Bergen søndag 10.- og på Kaffekoppen i Egersund mandag 11. april. Her er det oppmøteplikt!
