Glad, Evil And Bad – Enkel moro

Halden-gruppen Camaros er ute med sin andre fullspiller Glad, Evil And Bad, tre år etter at debuten Romantique så dages lys. Og nå, som i 2002, kjører de sitt eget løp med knallhard rock ’n’ roll, som nytes best med volumet skrudd tett opptil smertetreskelen. Ikke en avansert og trett-av-livet sutrerock, men en ”smell-hæla-i-taket-og-gi-meg-en-øl-før-jeg-faller-om-død utgave av rocken. Vi har hørt det en trillion ganger før, men hvem er egentlig disse som hele tiden krever at kruttet skal finnes opp på nytt?

At disse bedreviterene ikke har skjønt premissene for rocken som uttrykkform, er klart som dagen. Det handler ikke om finne opp noe nytt. Det handler om å vise at du har hørt på så mange plater at referansene uanstrengt kan poppe opp som paddehatter etter hvert som platen spiller fra seg. Glad, Evil And Bad kommer på ingen måte til å bli husket som en essensiell plate, men den fortjener å få kred for det den faktisk gjør. Nemlig å bringe en usminket og dønn ærlig primalrock til folket. Ikke noe fiksfakseri, bare 33 minutter med rock som napper i dansefoten, mens den ber om et durabelig barslagsmål. Er det virkelig nødvendig å kreve mer?

Selvfølgelig er det ikke det, og Glad, Evil And Bad er av den grunn en plate som trygt kan sjekkes ut. Den er bedre enn debuten rent låtmessig, samtidig som den voldsomme energien som rir Christian Sandake på vokal tar skiva opp et nivå. Det er riktig nok bare rock ’n’ roll, men det er fortsatt (heldigvis!) lov å like den slags her til lands!