Scroll To Top

Shirley sto for festen

Konserter 7. mai 2005
Karakter

(Blå, Oslo – fredag 6. mai 2005)
Foto: Einar Aslaksen

Dette er en saga i to kapitler om en trivelig kveld på Blå i Oslo. Det ene er om hovedattraksjonen Out Hud, som hadde pakket med seg et knallhardt disco-punk-sett i sekken med fra New York – ett sett de på uklanderlig maner brukte til å fremkalle dansefot og rytmiske hodebevegeler hos tilhørerskaren.

Gjorde seg godt live
Men selv om låtene som utgjør Let Us Never Speak Of It Again gjorde seg godt i en livesetting, var det ikke til å komme unna at gruppen virket noe uopplagte. De serverte fete beats og røffe vokalpartier, men det virket likevel som om de ikke helt hadde dagen på jobb. Et lengre innslag av dans med trommestikker fra Nic Offer, gav assosiasjoner til estetisk ulekker lightstickdancing, og hva det fører med seg av ugunstige vibber. Out Hud leverte altså et tight, funky og morsomt sett, men manglet noe impulsivitet og livefølese for å få det til å løsne helt

Point Shirley vant duellen
Og nettopp dette var det noe kveldens andre act, Point Shirley , hadde masser av. Oslogruppen var bare tenkt som oppvarming for storebror Out Hud, men det var de som fikk festen på rett spor. For hvis noen der ute er på søken etter den norske linken mellom Culture Club, Public Image Ltd., og Joy Division så kan søket herved innstilles, etter som Point Shirley forener det beste fra disse gruppene.

Gruppen har med andre ord tatt en usving i forhold til sitt tidligere hardcoresound, og står tilbake som en dansende gavepakke til oss post- punk og ny-veiv entusiaster. Den nye vokalisten deres, Nils Bech, som også er med i det kreative Snuten-kollektivet, svinser rundt i sin egen lille verden på scenen og krever publikums oppmerksomhet, mens det tighte bandet pumper ut drivende gode melodier.

Gi oss en plate!
Dette var etter sigende første gang denne versjonen av bandet fremførte nye sanger live, men låtene føltes likevel kjent ut. Ikke på den måten at de lente seg tungt på forbildene, og sa seg fornøyd med å være gode kopier. De la sitt eget snitt til ny-veiv-lyden, og fremstod som særdeles friske aktører. Og av den grunn er det bare å glede seg til denne meget spennende gruppen slipper noe håndfast vi kan putte i spilleren og digge til på fremtidige lørdagskvelder.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer