Scroll To Top

Bergtagende Beady Belle i Berlin

Konserter 15. mai 2005
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

(tRÄNENpALAST, Berlin – søndag 15. mai 2005)
Foto: Thomas Olsen

Beady Belle med Beate S. Lech i spissen var tydelig begeistret over å få opptre i Berlin igjen. Det er to år siden de spilte her sist, og gjorde en tilsvarende tysklandsturne, og takket gang på gang publikumet for det varme gjensynet.

Fotograf: Thomas OlsentRÄNENpALAST som tidligere var et sjekkpunkt mellom øst og vest, er nå blitt et hyggelig, middels stort konsertsted som huser i hovedsak jazz- og verdensmusikk, ikke så ulikt Oslos Cosmopolite. Og Beady Belle er absolutt i godt norsk selskap når de spiller her. Kari Bremnes hadde såvidt rukket å forlate byen, og i juli står Nils Petter Molvær på programmet samme sted.

Fokus på nye låter
Under konserten hadde bandet et naturlig fokus på de nye låtene fra plata Closer, men krydret det hele med innslag også fra de to foregående skivene Cewbeagappic og Home. Settet var både inspirerende og variert.

Beady Belle er lekne på plate men bandet viser seg absolutt fra sin beste side på scenen. Miksen av tradisjonell vokaljazz, leken bossa og harde house beats gikk uten tvil rett hjem hos det tyske publikumet.

Tett og lekent
Bandet lever seg så inn i musikken at det er vanskelig å være uberørt som publikummer. Musikerne spiller så tett og lekent at man rett og slett må la seg rive med. Men Beate er det naturlige midtpunkt, selv når hun danser for seg selv på scenen mellom sang og skruing på knotter.

Fotograf: Thomas OlsenVokalen er den røde tråden, og Beate imponerer med sitt register. Når hun går totalt bananas på One And Only er det rett og slett kjempeartig å være på konsert. Og når hun sampler sin egen vokal til en salig røre av stemmer i starten av Skin Deep er det vanskelig å ikke la seg fascinere.

Det hadde vært morsomt å se hvordan konserten hadde blitt uten bord og stoler i lokalet. Musikken er både drivende og dansbar, til tider nesten hypnotiserende. Og da Beate Lech oppfordret publikum til å danse under siste ekstranummer, Bella, var ikke folk vanskelige å be.

Om skribenten

kommentarer