Halvliter Rock – Noe for skjenkekontrollen?
Ved jevne mellomrom spyr plateselskapene ut meningløse samlinger for enhver anledning hvor sammensetningen av band og artister nærmest har foregått ved en tilfeldighet. Slik er det også med Halvliter Rock. Hva sier du til en ”feiende flott” miks av DDE, Postgirobygget, Queen, Status Quo? Høres det bra ut? Eller hva med Euroboys, Black Rebel Motorcycle Club og Iggy Pop? På samme cd? Oddsene er temmelig små for at fans av sistnevnte vil kjøpe plater med band av DDEs kaliber.
Ved slike samlinger blir det som oftest langt mellom høydepunktene. Hvis du ikke er altetende eller muligens bedøvd på diverse rusmidler, må du lete lenge etter godbitene. Iggy Pop trår til med eviggrønne The Passenger, Mott The Hoople glimter til med Roll Away The Stone, Tom Robinson Band tar oss tilbake til de glade syttiårene med klassikeren 2-4-6-8 Motorway mens Dr. Feelgood gir oss heftig pubrock på Milk And Alcohol. Bortsett fra disse godbitene er det ikke mye å skryte av.
Jeg er ikke fin på det, men en viss kvalitetskontroll, og et visst øre for hva som passer sammen, bør være et minstekrav når slike samlinger skal sammensettes. Et bedre cover hadde heller ikke vær å forakte og litt korrektur burde vel også vært gjort. For «Halvliter Rock» skrives slik: Halvliterrock.
Jeg unner alle en real fest i ny og ne, men jeg unner ingen å ha musikalsk selskap av samlingen Halvliter Rock. Hvor er Dagfinn Høybråten når man trenger han?
