Scroll To Top

Minimum-Maximum – Levende menneskemaskiner

Plater 6. juni 2005
Karakter

Etter comeback-utgivelsen Tour De France Soundtracks i fjor er altså Tysklands elektrohelter klare med sitt første livealbum noen sinne. Minimum-Maximum er en reise gjennom bandets diskografi og byr på biter fra deres mer enn tretti år lange karriere.

Man skulle kanskje tro at maskintekno á la Kraftwerk for lengst var utdatert og forbeholdt den mest ihuga fansen. Men sånn er det nødvendigvis ikke. For her viser gruppen seg fra sin beste side, dog med et noe oppdatert lydbilde i forhold til originalmaterialet. Noe som spesielt merkes på de eldre bidragene som originalt ble gitt ut på syttitallet.

Selv om dette i utgangspunktet først og fremst er en utgivelse med konsertinnspillinger, så fungerer albumet også som en slags samleplate av typen greatest hits (som de heller aldri har sluppet, med unntak av den ikke helt vellykkede remikssamleren The Mix i 1991). Det er i alle fall godt å høre et lekende levende Kraftwerk anno 2004, med full kontroll på sine maskiner og elektroniske dippedutter.

Låtmaterialet er klassisk Kraftwerk-techno fra første til siste spor, som det finnes 22 av i alt her. Opptakene er stort sett gjort på europeiske stoppesteder under 2004-turneen, men ingen fra Skandinavia, heller ikke fra noen av konsertene på Rockefeller (som for denne anmelder kolliderte med by:Larm 2004).

Anmeldereksemplaret viser for øvrig feil i innholdsfortegnelsen og er ellers utelukkende oppgitt med tyske låttitler. Dette til tross for at det ikke levnes noen tvil om at det er de engelske utgavene av for eksempel Das Model og Die Roboter (henholdsvis The Model og The Robots) som er inkludert her. Men de tyske versjonene av for eksempel Die Mensch-Maschine og Nummern er kommet med. Noe som kan forklares med at Kraftwerk stort sett har hatt for vane å gi ut sine album både i engelsk og tysk språkdrakt. Alternativt kan det synes som om de forskjellige konsertarenanene har vært med på å bestemme hvilke versjoner som er inkludert på platen. En annen forklaring kan være at albumet kommer i forskjellige versjoner, alt etter hvor i verden det slippes. Dessuten skal Minimum-Maximum i henhold til samme cover inneholde flere spor enn hva som faktisk er tilfellet.

Men alt i alt gjør det ikke så mye fra eller til. Helheten er ivaretatt og viser et særdeles særeget bands karrierehøydepunkter gjennom flere tiår. Og ikke minst at det meste som er å finne på Minimum-Maximum står seg like godt i dag som da originalversjonene ble spilt inn.

Om skribenten

kommentarer