Fortissimo – Overraskende bra

Det hadde ikke vært vanskelig å finne fallgruver for The Mopeds’ Fortissimo, hvis det var det om å gjøre. Coveret forteller oss ”play fast!” og ”file under: favourite”, samtidig som første låt heter Extremely Ordinary, men heldigvis er Fortissimo såpass interessant at man ikke trenger å utnytte de billige poengene. Men at platen skal spilles fort er noe de på sett og vis oppfyller selv, for med sine 32 minutter og førti sekunder er man nokså fort ferdig med denne platen. Da er det bare å begynne forfra igjen.

Den er nemlig alt annet enn kjedelig denne platen, og med 11 sanger der ingen er lenger enn 3:51, og alle går i hurtig tempo – slik tittelen Fortissimo tilsier, sitter lytteren sannsynligvis tilbake med et smil om munnen. De vet tydeligvis hva de gjør disse svenskene. Det er ingen nyoppfinnelser av hjulet eller rocken her, vi har hørt mye av dette før. Likevel gjør det jo ingenting å høre god musikk igjen.

Selv om The Mopeds låter mest av alt som seg selv er det selvfølgelig ikke umulig å høre noen inspirasjonskilder. Her er en smak av Bob Hund, Kashmir, The Beach Boys, The Hives og mange flere. Sistnevnte band er kanskje den største pekepinnen for hva slags musikk vi snakker om her, men som sagt så står bandet trygt på egne ben.

Ikke alle låtene her er like interessante ; Loverman på knappe to minutter er platens kanskje svakeste øyeblikk, selv om deler av denne låten er relativt bra. Braggadocio og Extremely Ordinary er heller ikke av de beste her.

Monkey Mercedes derimot er nettopp det. En drivende pønk-aktig rocker som nesten alene beviser hva The Mopeds er gode for. Denne må være en fryd å høre fra scenen, og det gjelder egentlig hele bandet. Fra den mer radiovennlige siden er Unbelongings heller slett ikke ueffen.

Om Fortissimo ikke umiddelbart forlanger å bli arkivert under ”favourite”, så bør den uansett være å finne i nærheten av disse.