Scroll To Top

Beachparty med lokal vri

Nyheter 29. juni 2005
Artister: Sjangre:

Happeningen minnet riktig nok lite om nittitallets beach-parties i regi av MTV. Her fantes verken DJ-er under palmetrærne eller lettkledde stranddansende mennesker. Med femten hundre feststemte besøkende og et sjangerbredt utvalg av artister, ble det likevel en livlig, men alternativ strandfest. For de norske bandene kan dette også bli en mulighet til å få vist seg frem på MTV Europe.

Ingen ekstranummer for Dybdal
Det var riktig nok ikke før Thomas Dybdal og hans band, The Great October Sound at publikum for alvor samlet seg foran utescenen. Kanskje var det Dybdahls iførte stråhatt som gjorde susen? Sannsynligvis ikke, men i motsetning til temperaturen og den skytette himmlen gav den i hvert fall assosiasjoner til sommer. Og hans sanger varmet også. Under fremføringen av hitene From Grace, Cecilia og » One Day You’ll Dance For Me, New York City ble det allsang, og da Dybdal oppfordret publikum til å komme med ønsker, haglet de inn. Dybdahl og hans fem medmusikanter var som vanlig godt samspilte, og lyden fra utecenen var god. De skjørt fremførte duettene med Silje Salomonsen, fra The Substitutes og kanskje enda mer kjent fra filmene Mongoland og Monstertorsdag, mottok ekstra stor applaus. Konserten ble avsluttet med en utvidet utgave av Stay Home. Publikum ville ha mer, men et strengt tidsskjema tillot ingen ekstranummer. Her var det bare og vente på neste band.

Kaizers leverte
Kaizers Orchestra sto for tur, og fikk endelig satt fart på rockefoten. I tillegg spilte de på lag med værgudene som endelig sendte fra seg noen kjærkomne solglimt. Kaizers er nærmest for stamband å regne i Bergen, og har opparbeidet seg en fanskare med stort aldersspenn. Dette så vi tydelig da både fjortiser, ungdom i studentalderen og de enda eldre trykket på for en god plass foran scenen. Oljetønnene sto pent plassert i front, og inn kom Kaizerne i kjent stil, iført dress og gassmasker. Showet ble åpnet med en ny sang, før den ene schlageren avløste den andre.

Vokalist Jan Ove Ottesen ledet stadig publikum til allsang, og ikke overraskende var responsen størt på låter som Ompa Til Du Dør, Kontroll På Kontinentet» og Evig Pint. Det hele ble avsluttet med Maestro, som har fått hyppig rotasjon på NRK2’s Svisj den siste tiden. Noen hadde allerede lært seg teksten. Da vokalisten stilte det ledende spørsmålet «Er de nye låtene bedre enn de gamle?», var publikum likevel noe nølende.

Bandets nye plate slippes i september, og bedømt ut fra materialet som ble presentert her, er det lite som tyder på at Kaizers æra er over. Deres unike sound er det vanskelig å ta feil av, selv om de kanskje har nærmet seg bob hund ytterligere denne gang. Akersgata allerede har vært rause med femmerene i bedømmelsen av den nye musikkvidoen, og det kan vel neppe være et minus.

Rytmisk Datarock
Innendørs var bergenske Datarock første band ut på den største scenen i Røkeriet. Albumet Datarock Datarock kom i april, og mottok jevnt over strålende kritikker. Albumet gis også ut i Austrlia og Japan, noe som viser også at utenlandske ører har merket seg denne trioern, med røttende godt forankret i åttitallet. Den positive delen av åttitallet riktig nok. Her blandes klubbmusikk med mer skranglete indierock, og man kan spore inspirasjoner fra såvel Talking Heads som David Byrne.

I syttitalls joggedresser og med nonchalant stil, entret trioen scenen med stil. De åpnet med sangen Laurie, som er en hyllest til Laurie Anderson. Deretter fortsatte det både humoristisk og dansbart med låtttitler som Computer Camp Love, Nightlife To Uranus, og Fa Fa Fa. Publikum var på lag hele veien, og på de mest melodiøse låtene ble det både nynnet og sunget med. «Dette var den beste oppvarmingen vi kunne hatt til Roskilde», avsluttet vokalist Fredrik Saroea, før han understreket at de gjerne skulle spilt mer, men at de ikke fikk lov. For nå var dansernes tid for alvor kommet, og den skulle ledes an av Annie. Hennes konsert tok dessverre aldri helt av. Mannlige publikummere flokket seg fremst med kameratelefoner og digitalkameraer, men det var ellers glissent i rekkene. Kanskje kan Saul Williams ta del av ”skylden” for dette, da han spilte for et stappfult lokale på den andre scenen i Sardinen.

Alt i alt ble dette ble en vellykket festkveld. Hvor mye som blir vist fra Norge under den halvtimes lange reportasjen som skal sendes til høsten gjenstår likevel å se.

Om skribenten

kommentarer