Scroll To Top

Roskilde Festivalens store comeback

Konserter 7. juli 2005
Artister: Sjangre:
Karakter

(Roskilde Festival, Roskilde, onsdag 29. juni 2005)

Av: Christer Alexander Hansen og Beate Magerholm
Foto: Christer Alexander Hansen og Beate Magerholm

Som kjent var det ikke bare bare å ta turen til Roskilde på fjorårets festival, regnet var hissig og uendelige mengder gjørme gjorde sitt for å dempe den virkelig godfølelsen. Nettopp det var nok hovedgrunnen til at årets forhåndssalg ikke helt var på samme nivå som tidligere år.

Heldigvis var værgudene i et mye mer hyggelig lune denne gangen. Solen steikte så og si uavbrutt gjennom hele uken, bare en liten time lørdags ettermiddag la et lite skylag seg foran solen og ga de mange tusen en etterlengtet pustepause. Og da godværet var i boks så var det lite som kunne forhindre at festivalen ble en suksess.

Riktig nok har årets program enkelte steder blitt beskyldt for å ikke ha de helt store stjernene. Tull! Roskilde har alltid store stjerner, noe som ble bevist opp til flere ganger, og vi i Panorama fikk med oss en god del fine opplevelser.

Mange muligheter
Ved ankomst onsdag morgen, var det et veletablert festivalområde som møtte Panoramas utsendte. Dette er ikke så rart med tanke på at 10.000 lå i kø natt til søndag for å være blant de første som slapp inn på campingområdet da det åpnet klokken 08.00 søndag morgen.

Menneskene som tasset rundt på området bar preg av å ha vært på festival i en evighet allerede, og jeg følte meg som et friskt pust i all min uthvilthet. Så – hva gjør man på festivalcampen så mange dager før den virkelige festivalen begynner? Jeg tillater meg å nevne noen muligheter:

– Få den beste leiren
Det er for mange en nødvendighet å skape seg et midlertidig hjem på campens mest sentrale deler. Noe man gjerne glemmer er at det som ligger der som et grønt paradis den første dagen – ikke alltid ser like himmelsk ut noen dager ut i festivalen. Det som er sentralt for én er sentralt for alle – noe leiren etter hvert vil komme til å bære preg av. Men hvem bryr seg vel egentlig om slike snobbete trivialiteter?

– En evig fest
Dagene før festivalstart er ikke noe annet enn en evig fest – et paradis for enhver med sans for alskens utskeielser. Festivalen går sin gang på festivaldeltakernes premisser – konserter eller ikke. Tusenvis av mennesker invaderer denne søvnige byen, og omgjør den til en anarkistisk parallelldimensjon. Alt snus på hodet, og det som finnes av skrevne og uskrevne etiketteregler fordufter. Man kommer unna med så godt som alt når man er på festival for her dyrkes galskapens hysteri.

– Paviljong Junior
Det som i alle fall i denne sammenheng må fremholdes som den viktigste grunnen til å pakke teltet og finne veien til Roskilde så tidlig er Paviljong Junior. Nytt av året er at en av festivalens scener åpnes allerede søndag før festivalstart. Her kan nyere navn skape seg et større feste i et stort publikum i et fire dagers musikalsk forspill.

Tidligere har dette funnet sted på en skranglete campingscene, men det var en mye bedre løsning at festivalens paviljongscene nå åpnet. For det første får både bandene og publikum en bedre opplevelse når konsertene skjer på en av de ”virkelige” scenene. For det andre fungerte denne lille delen av festivalområdet som et perfekt samlingspunkt med både konserter og forfriskninger i festivalens legendariske bar – Gringo bar.

Brúðarbandið

Paviljong Junior, Klokken 15:15

Islandske Bruder
En pike fra Island skulle lage en film om et veldig særegent band – et band bestående av hvitkledde bruder med ambisjon om å lage så mye som mulig lyd på scenen. Syv jenter ble funnet som hovedrolleinnehaver. Problemet var bare at de ikke kunne å spille, og et band ble startet for at pikene skulle lære seg kunsten å være rockestjerne. Filmen ble det ikke noe av, men bandet kunne vi se på Paviljong Junior onsdag formiddag.

Navnet Brúðarbandið var å høre på manges lepper i timene før konserten. Mange hadde hørt snakk om dette bandet, og Paviljong Junior fyltes med nysgjerrige tilskuere. Med oppstart i slutten av 2003, har de islandske brudene skapt seg et navn i rekordfart. Jeg vil tørre å foreslå at brudeimaget har bidradd til denne enorme mediedekningen heller enn deres musikalske prestasjoner.

fortryllende opplevelse
Ambisjonene før konserten var å fortrylle Roskilde–publikummet, spørsmålet er om de klarte å realisere dette.Bandet klarte uten tvil å fange publikums interesse. Det var virkelig noe sært over det å stå blant publikum og se disse hvite brudene lire ut av seg kraftsalver av typen: This song is about not getting fucked. I all sin sjarmerende annerledeshet var det på sett og vis en fortryllende opplevelse, og det var svært god stemning blant de oppmøtte. Jentene var virkelig i høygir, og det var lett å se at de storkoste seg på scenen, noe som er viktig for at et band skal kunne gi sitt beste.

Musikkmessig sett var det ikke all verden – men man må ta det for det det var: En stor visuell opplevelse med høyt innslag av humor – en kjempefin ”teaser” på festivalstart.

kommentarer