Scroll To Top

Et møte, støydivaer, tre lydsnekkere

Konserter 9. juli 2005
Artister: Sjangre:
Karakter

(Energimølla – Kongsberg Jazzfestival – Kongsberg, fredag 2. juli 2005)
Foto: promo

De to supergruppene i støymiljøet møttes på scenen for andre gang denne uutholdelig varme ettermiddagen. De hadde tidligere gjort en spillejobb sammen i Sveits, men det var Kongsberg Jazzfestivals idé og sette disse to støykildene opp på samme scene. Det er en av de beste ideene undertegnede har hørt på lang tid.

Wolf Eyes er blitt smått legendariske etter et utall utgivelser på en rekke etiketter og med en rad konserter hvor de har dekonstruert pønk og rock og koblet det opp i sitt eget uttrykk med hjemmesnekrede gitarer, sammensmeltede blåsere og vrengte mikrofoner. Deres seneste utgivelse Burned Mind er sågar blitt utgitt på Sub Pop og varsler deres ankomst til toppen av undergrunnen.

Griper om det rene støyuttrykket
Det samme kan sies om Fe-Mail med deres stadig økende antall utgivelser i en rekke konstellasjoner. Både Maja Ratkje og Hild Sofie Tafjord har utgitt plater både solo og i samarbeid m bl.a. Jazzkammer, Jaap Blonk, SPUNK og Håkon Kornstad. Som Fe-Mail griper de om det rene støyuttrykket og maler over de fleste av sitt publikum.

I det de trår i gang på den deilig intime scenen til Energimølla er det en sikker kombinasjon som tar salen med fra det klangfullt stille til det larmende kaotiske. De hyler, vrir, vrenger og bender på alt fra metallsylindre via plastrør til effektbokser. De høres overraskende ut som et sammensveiset orkester til å kun ha spilt sammen ved en anledning tidligere. Men, så er det heller ikke noen amatører som slår fra seg på scenekanten.

Liveshowet for de viderekommende
Settet består egentlig av en eneste lang lydvegg som trekkes opp av de ulike medlemmene av konstellasjonen. Det kan like fullt være en amerikansk stemme som hviskende brøler fra en vrengt mikk som en norsk diva som kaster fra seg en metallblokk i skiltplater før hun vrenger alle effektbokser til max volum og skyter fart med resten av bandet hakk i hælene.

For noen av de som var til stede denne ettermiddagen ble det kanskje for høyt, men for de fleste var det en rensende og herlig opplevelse. Undertegnede går til nye konserter med friske ører og ved godt mot!

Om skribenten

kommentarer