Scroll To Top

Slaver av solen

Konserter 12. juli 2005
Artister: Sjangre:
Karakter

(Quartfestivalen, Kristiansand – fredag 8. juli 2005)
Foto: Petter L. Solberg

Fredag var Plenen perfekt for sarte og solbrente sjeler, der pusepopen spredte seg som ild i tørt gress. Ikke noe for oss med bein i nesa, med andre ord. Mohammed var første band ut i Bendiksbukta denne ettermiddagen og satset alt på et livlig publikum. Den drømmen hadde dessverre et paranoid Audioslave-management tenkt å ta knekken på.

Mohammed
Bendiksbukta, 16:00

Fotograf: Petter L. SolbergMohammed satte omtrent pilsen i halsen da de entret scenen klokken 16:00 denne ettermiddagen. Foran scenen sto det kanskje maksimalt ti personer. Årsaken til akkurat dette kan være så mangt, men det hjalp i alle fall ikke at sperringene som deler Bendiksbukta i to hadde blitt fjernet.

Et meget sært Audioslave-management hadde nemlig krevd å få disse fjernet, uvisst av hvilken grunn. Resultatet ble at de som holdt en halvliter (0,4 l og noen ganger faktisk tappet til 0,33 l) i hånda, måtte holde seg utenfor den innerste båsen. Dette resulterte desverre til at de aller færreste valgte å ofre utepilsen for Mohammed.

Hortensbandet leverte en røff konsert, men uten videre entusiasme og tæl. Det rekker ikke at vokalisten forsøker så godt han kan når de resterende bandmedlemmene ikke er med på notene.

Bandet spilte et knippe låter fra deres siste fullengder Blackbomber, og litt fra deres debut-EP Hyena. Solsteken må muligens ta en del av skylda for at bassisten og en av gitaristene valgte å gå i luftige damekjoler. Men det luktet ikke akkurat svidd dette, gutter. Sorry.

Audrey Horne
Bendiksbukta, 17:30

Fotograf: Petter L. SolbergBergensbandet Audrey Horne, for øvrig oppkalt etter hun dama i Twin Peaks, er satt sammen av medlemmer fra blackmetalband som Gorgoroth og Enslaved. Resultatet er intet annet enn fabelaktig!

Med massiv riffbasert hardrock i samme gate som Faith No More og Tool, og med utgangspunkt i deres debutalbum No Hay Banda, serverte Audrey Horne en musikalsk sjuretters som det skulle ta mange dager å svelge.

Lyden var absolutt perfekt, og de var lite å si på bandets energi. Det virket som om musikerne storkoste seg på scenen, noe som også raskt smittet over på publikum. En litt senere spilletid hadde gjort dette enda bedre, men ut fra forholdene var dette en absolutt kanonkonsert!

…And You Will Know Us By The Trail Of Dead
Bendiksbukta, 20:45

Fotograf: Petter L. Solberg…And You Will Know Us By The Trail Of Dead fikk jobben ingen ville ha. Nemlig å varme opp for Audioslave. Texasrockerne gjorde det hele i gjennomført stil.

Sist gang bandet besøkte Quart spilte de i Hallen, og gjorde en absolutt overkommelig konsert. Denne gangen var planen å erobre hele Bendiksbukta med sine pompøse og uforutsigbare melodier, med utgangspunkt i sin ferskeste fullengder Worlds Apart

Med to trommesett og sju mann totalt på podiet, ville man tro at det hele kunne bli litt kaotisk. Og til tider ble det faktisk nettopp dét. Problemet var riktignok ikke at det var trangt om plassen på scenen, men heller at det var trangt om plassen musikalsk.

Alle melodiene fløt over i hverandre, og de utallige taktskifter i hver eneste sang, gjorde det hele enda mer uoversiktlig. I tillegg var lyden ganske så grøtete, noe som umulig kan ha vært med hensikt.

Audioslave
Bendiksbukta, 22:45

Fotograf: Petter L. SolbergAudioslave var ansvarlig for å ha splittet hele Bendiksbukta denne kvelden, men det virket ikke som ølhundene brydde seg nevneverdig. At fremste bås var blitt gjort alkoholfri virket bare positivt inn på konserten og stemningen blant de ti tusen oppmøtte.

Undertegnede har aldri hatt sansen for Audioslave live, men denne kvelden blåste bandet all tvil ut av et riktig så overrumplet musikkhode. Anført av tidligere Rage Against The Machine-gitarist Tom Morello gnistret bandet til og leverte den ene knallsterke låta etter den andre. Vokalist og tidligere frontmann i Soundgarden, Chris Cornell, vrengte sjelen og ga fansen det de hadde kommet for å høre; nemlig litt Soundgarden, litt R.A.T.M. – men dog absolutt mest Audioslave.

En herlig miks av gamle og nye låter ble raskt til en heftig konsertopplevelse for de fremmøtte, og bandet avsluttet settet uten ekstranummer. Sterkt gjort!

Om skribenten

kommentarer