Scroll To Top

Cinder – Nær suveren

Plater 14. september 2005
Karakter

Referansen til goth-country er mest tenkt som en referanse til svovelpredikantene i det nå oppløste Sixteen Horsepower. Noe av stemningen på de mest intense låtene på Cinder minner nemlig om David Eugene Edwards’ mer desperate lydbilder på den beksvarte Folklore.

Den store forskjellen mellom disse to bandene er imidlertid at Dirty Three spiller instrumentalmusikk. Men så kan vi trekke in Explosions In The Sky, det kontrastrike, ultraintense texasbandet, kjent for sin drønnende instrumentalrock med svære støyvegger og samtidige vakre melodier. Bytter vi ut gitaren med fiolin begynner vi nå å nærme oss hva Dirty Three har å tilby lytteren.

De tre herrene i Dirty Three, fiolinist Warren Ellis, gitarist Mick Turner og trommis Jim White er alle veteraner fra musikkscenen i Melbourne, og har spilt sammen siden 1992. Med tiden har de rukket å bli et av favorittbandene til landsmannen Nick Cave, og det er ikke til å undres over siden de har mange musikalske årer til felles. Ellis var da også med Cave på hans verdensturne i 2002.

Noe av det nye som trer frem ved Cinder er at sangene denne gang er kortere. Borte er de ti minutter lange episke utageringene, og til overmål har de også fått plass til et spor med vokal på. En annen ting, som vel ikke er nytt, er at albumet er veldig langt. Sett av sytti minutter og 32 sekunder for sammenhengende lytting, og du har kommet deg gjennom det hele. Men vær forberedt på at det sannsynligvis også er slutt på tålmodigheten.

For selv om Cinder er til tider både vakker og velspilt nok, blir alle bidragene noe ensformige i lengden. Kanskje hadde det vært en klokere idé å beholde en eller to av de lange låtene, slik at vi ikke ender opp med nitten treminuttere, slik tilfellet er her.

Nitten sanger er mye, uansett hva man hører på, og dermed burde kanskje platen også vært kortere. Heldigvis blir det da et kjærkomment avbrekk når Chan Marshall (alias Cat Power) låner vekk sin vokal på Great Waves sånn cirka midt ute i platen. Dette er for øvrig en sang hun også har vært med på å skrive.

Denne låten ender opp blant albumets beste øyeblikk. Og da er det ikke vanskelig å ønske seg at Dirty Three og Marshall hadde satt av litt mer tid sammen. Det er nemlig vokal et par av disse låtene trenger. Flesteparten derimot, som It Happened og Michéle, står fjellstøtt som vakre instrumentalstykker. Det viktigste argumentet er imidlertid lengden på platen. Utover dét er Cinder en suveren utgivelse.

Om skribenten

kommentarer