Scroll To Top

Drops & Kicks – En tidsmaskin

Plater 23. september 2005
Artister: Sjangre:
Karakter

22 Pistepirkko befinner seg som vanlig mye lenger vest musikalsk sett, godt plantet i rockens hjemland USA som de er. På den nye Drops & Kicks har de lagt vekk elektronikaen fra forgjengeren Rally Of Love. Her gis det i stedet assosiasjoner til et britisk band ved navn Rolling Stones. Men her finnes samtidig nok av referanser til amerikanske rocklegender.

Drops & Kicks har vært ute en stund, men den er en forfriskende og svært oppgående plate fra et band som ikke akkurat er noen amatører på scenen lenger. Noen av sporene her er nokså korte, og man kunne ønske seg at for eksempel den festlige I Got Burned hadde vært utbrodert litt videre. Men så lever de da også opp til albumets tittel; de er «drops & kicks».

Gjennom det meste av platen, vel for ikke å si hele, føles det at finnene denne gangen må ha tatt med seg en god porsjon spilleglede og positiv energi inn i studio. Den som hadde ventet at 22 Pistepirkko var for obskure til å ha noe å melde vil bli overrasket. Bandet holder nemlig temperaturen oppe fra Mr Twister til We Ought omtrent femti minutter senere. Høydepunktet kommer med Rat King, som nesten høres ut som den er søstersangen til klassikeren Bad To The Bone! Kanskje en drøy sammenligning, men 22 Pistepirkko anno 2005 er virkelig bra.

22 Pistepirkko spiller retrorock. En sjanger som det siste tiåret har blitt godt nedpløyet av mer eller mindre lovende band, og de fleste blander musikken slik at den likevel fremstår moderne. Pistepirkko, derimot, velger en litt annen løsning. Musikken er nesten ikke moderne i det hele tatt. Det er stort sett bare på Soul Free vi kan mistenke at det står 2005 – og ikke 1970 på platecoveret.

Er du ute etter rotekte rock’n’roll, og det kan være vanskelig å komme over i våre dager uten å måtte bla i nice price hyllene, da er 22 Pistepirkko og Drops & Kicks noe å lete etter. For dette er rock man kan bli glad av å høre.

Om skribenten

kommentarer