Elephant Eyelash – Suveren stilusikkerhet
Etter at Why?, eller Yoni Wolf som han heter på privaten, ga ut Oaklandazulasylum i 2003, har han har tatt flere lange skritt mot den alternative rocken. Ikke en kjip og lettvinn sutrerock, men derimot et helt unikt og gjennomført uttrykk det krever sin mann for å definere.
Se for deg Bright Eyes som spenner bein på The Beach Boys når de klemmer til på Good Vibrations. Eller Neutral Milk Hotel danse en bedugget vals med en forvirret korgutt tidlig en søndagsmorgen. Med ”Mutations-Beck” som kapellmester. Yoni Wolf kommer inn i disse bildene som om han var korgutten. Han som mesteparten av tiden sitter på rommet sitt og skriver litt tekster om alt, men for det aller meste om ingenting. Ord og utrykk som er grammatisk riktige, men som sanger blir resultatet både absurd og uforståelig.
Elephant Eyelash representer alt som er fint med alternativ musikk. Fri for sjangrenes klamme tvagstrøyer, opererer den i en egen sfære og etablerer noe helt selvstendig. Men det hele skapes uten på komme på kant med de tradisjonelle grepene vi kjenner fra pop og rock. For selv om dette er annerledes, er det ikke slik at det bør skremme noen bort. I sin perfekte annerledeshet, ville dette kunnet bli en monsterhit av et album. Iallfall om verden bare hadde brydde seg i bare litt større grad.
Elephant Eyelash er avansert på en så enkel måte vi nesten ikke kan tro det er mulig. I og for seg er nemlig dette både pen og pyntlig popmusikk, men som i sin enkle estetikk på merverdig vis blir komplisert og utfordrende.
Det er utrolig hvor mye gull det er mulig å spa opp, bare kjente verktøy utvikles videre. Elephant Eyelash er i så måte en stilusikker plate som er lett å bli veldig glad i. I hvert fall så sant lytteren er en venn av alternativ musikk.
