Scroll To Top

I’ve Got My Own Hell To Raise – De gamle er fremdeles eldst

Plater 25. oktober 2005
Artister: Sjangre: , , ,
Karakter

I’ve Got My Own Hell To Raise er en soul / funk / rock-plate i beste Motown-stil, selv om det ikke er det legendariske plateselskapet som huser Bettye LaVette. Riktig nok har hun vært innom der også i løpet av sin lange karriere, med sin første LP Tell Me A Lie fra 1980. LaVettes debut som plateartist kom imidlertid allerede i 1962, og i årene fremover ga hun ut en mengde singler.

Bettye synger med stor innlevelse, og måten hun tolker materialet på gjør henne veldig troverdig. Mange sammenligner henne med Tina Turner og Aretha Franklin, og det låter riktig når man lytter til denne platen. Som begge de nevnte soullegendene er hun i besittelse av en kraftig stemme, som hun bruker til å gi seg selv stor tilstedeværelse i musikken.

Albumet åpner med et a cappella nummer hvor Bettye forteller oss, Do Not Want What I Have Not Got. Den skikkelige åpneren kommer imidlertid etter denne. Joy er en real funk / rock perle hvor LaVette og bandet viser frem litt av hva de er gode for. Tekstmessig dreier det seg stort sett rundt ”they took my joy / I want it back”, og bluesrøttene ligger temmelig opp i dagen her.

Det fantes en tid hvor R’n’B betydde rhythm & blues, og musikken faktisk levde opp til de to navnene. Bettye LaVette vet naturligvis dette svært godt, og det er gledelig å se at denne platen ikke nærmer seg det sølet som i våre dager gjør krav på samme forkortelsen. Av og til er de gamle faktisk eldst.

I’ve Got My Own Hell To Raise er en god plate for den som har sans for den gamle Motown-musikken, selv om de nok må tåle at instrumenteringen og lydbildet er noe modernisert. Men av og til låter det skikkelig rått, hør for eksempel det gjørmete orgelet på Little Sparrow.

Over tid føles albumet noe langtekkelig, selv om det ikke engang er førti minutter langt. Men kanskje nettopp på grunn av den beskjedne lengden er dette greit å se gjennom fingrene med. At Fiona Apple coveret Sleep To Dream og How Am I Different blir litt masete er greit det også. Dette er alt i alt et godt kjøp.

Om skribenten

kommentarer