Scroll To Top

Coles Corner – Blendende croonernostalgi

Plater 3. november 2005
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Bak en av høstens definitivt mest behagelige utgivelser på platefronten finner vi altså Pulp-gitaristen Richard Hawley. På sin tredje soloplate Coles Corner tråkker han opp gjengrodde stier med en innlevelse og troverdighet som er høyst imponerende.

Tross den tvers gjennom deilige stemningen som preger hele albumet, kan ikke Hawley karakteriseres som en stor sanger på høyde med de gamle smørsangerne som preget croonersegmentet på femti- og sekstitallet. Like fullt klarer han mer eller mindre å overbevise om at disse innspillingene må ha ligget skjult i en kjeller siden sjangerens glansdager den gang da, og tilfeldigvis plukket frem igjen i dagslyset nå.

Kredlabelet Mute har gjort et aldri så lite varp med å sikre seg Richard Hawleys underskrift. Før vi vet ordet av det kan Coles Corner stå tilbake som en banebrytende utgivelse som retter fokuset tilbake på en mer eller mindre utdødd art; croonercountryen. Og med strukturert markedsføring kombinert med litt flaks kan dette bli årets store overraskelse under tusenvis av juletrær. Det vil med andre ord ikke overraske om croonermusikken opplever en ny vår etter dette.

Videre bør det nevnes at det ikke er eneste et svakt lite øyeblikk å spore på Coles Corner, som er fullspekket med høydepunkter som Hawley selv stort sett står bak som komponist. Som Darlin’ Wait For Me, Born Under A Bad Sign, I Sleep Alone, countrysporet (Wading Throug) The Waters Of My Time eller den nakne balladen Who’s Gonna Shoe Your Pretty Little Feet?. Titlene taler nærmest for seg selv: Hvor trist kan det egentlig bli?

Albumet er langt mer amerikansk enn britisk i formen, og det finnes ikke snev av britpop her om noen skulle frykte det. Dette er musikk som kan smelte sin lytter i senk, og plassere hans eller hennes sjel inn i en usedvanlig behagelig sfære.

Sheffield-musikeren fremstår som både melankolsk og trist, samtidig som han brer om seg med positiv energi på et sjeldent kløkt vis. Konklusjonen må bli at det finnes håp for oss alle, uansett hvor trist og sørgelig tingenes tilstand rundt oss ellers måtte være.

Helt en innertier er dette kanskje ikke, men det er så lite å utsette her til at platen likevel bør kunne anbefales på det aller sterkeste som et supplement til regntunge og mørke høst- og vinterkvelder.

Om skribenten

kommentarer