Scroll To Top

Et perfekt danseband

Intervjuer 6. november 2005
Artister: Sjangre: , , ,

Foto: Einar Aslaksen (einar.aslaksen@gmail.com)

Det er noen band du knapt kan fatte at ikke er yndlingsbandet til alle du kjenner. Ettersom vennene dine liker klassisk popmusikk, er det ingen grunn til at de ikke også skal være hodestups forelsket i inkarnasjonen av den raffinerte sekstitallspopen. of Montreal er en av disse gruppene, som altfor få har lagt sin elsk på.

Vi møter Kevin Barnes og kona Tina Barnes (som for øvrig er norsk) i Oslo, bare et par timer før of Montreal skal opptre på John DEE som support for CocoRosie.

of Montreal har til nå sluppet syv album, og de to siste, henholdsvis, The Sunlandic Twins (2005) og Satanic Panic In The Attic (2004), bygger opp under kandidaturet bandet har til tittelen ”verdens beste indiepopband”. Men som nevnt er det på langt nær alle som har fått øyne og ører opp for deres listige popperfeksjonisme. Men et sted har gruppen tilegnet seg litt større tilhengerskare – i Japan.

Store i Japan
Tina Barnes, som har vært ute av gruppen en stund på grunn av graviditet, men som like fullt synger litt på den nye skiva The Sunlandic Twins, sier japansk presse døpte Kevin til Prince Kevin etter at The Gay Parade hadde overbevist dem i 1999. Men selv om de var Big In Japan da, mener Kevin det ikke er sikkert de fortsatt er like populære der nå:

– Det er begrenset hvor godt man kan holde på populariteten sin når man ikke turnerer slike områder på regelmessig basis, og det tar fem år mellom hver gang en er på besøk.

The Sunlandic Twins har of Montreal tatt ytterligere et skritt i retning av dansepop. En konsekvens av dette, er at den tjukke discobassen fra det deilige syttitallet oftere får romstere rundt i lydbildet. Er dette gjort med et lite håp om å bli indiepopens Chic, kanskje?

– Det er helt riktig at vi bevisst prøver å tilnære oss et mer rytmisk uttrykk. Jeg hører mye på dansemusikk for tiden, som for eksempel M.I.A og LCD Soundsystem, og prøve å overføre slik lyd til oss, forteller Kevin som også kan røpe hemmeligheten bak gruppens harmoniske lydlandskap ligger i innspillingsfasilitetene.

– Vi spiller alltid inn musikken hjemme, så vi vet ikke hvordan vi skal lage ”big sounds”. Men på den nye platen vår, som vi trolig begynner å spille inn i april neste år, er det mulig vi har med noen litt tøffere låter.

Pene ting får for lite kred
Selv om ikke of Montreal kan anklages for å spille for tøff musikk, så takker ikke herr Barnes nei til en god dose rock’n’roll. Og han mener i den anledning at det britiske bandet The Pretty Things har fått for lite kred.

– Alle gir band som The Black Sabbath og Blue Cheer æren for å ha grunnlagt heavy metal-musikken. Mens The Pretty Things bare sjeldent blir omtalt som en viktig kraft i den sammenhengen. Bare hør på platene deres! De er så harde, så harde…

Når praten først går om britisk populærmusikk, så er blir det fort til at man prater som de to aller største og ens forhold til de to. Så; The Beatles eller Stones, popmann? Man kanskje skulle tro at of Montreals frontman utvilsomt hadde plukket Beatles som sin favoritt, men det stemmer ikke. Snarere tvert i mot:

Heller Stones enn Beatles
– Jeg er en Stones-fan. Ikke det at jeg ikke liker The Beatles, men da jeg først begynte å spille gikk det mest i Stones-materiale. De tidlige greiene deres er ikke så vanskelig å lære seg, for de krever for det meste tre akkorder.

Som band har of Montreal helt klart spilt flest Stones-coverlåter, beretter Kevin. Og yndlingsalbumet hans i rockdinosaurenes rikholdige backkatalog, hvis han måtte velge seg et? Jo, det er Beggar’s Banquet fra 1968.

På alle andre billetter på den pågående europaturneen, enn den her i Oslo, står of Montrealoppført som headliner. Noe de egenlig skulle de være på Mono samme kveld som CocoRosie skulle underholde John DEE. Men den gang ei…

– Vi hadde ingenting med det å gjøre. Det er var nok arrangørene som fant ut at de to konsertene (deres egne og CocoRosies, red. anm), ville stjele publikum fra hverandre, og bestemte seg for å flytte de sammen, forteller Kevin, som sier at har veldig lyst til å komme tilbake snart for å trøste de som helst ville sett dem i ensom majestet på Café Mono.

Det perfeke dansebandet
of Montreal beskrives egentlig best gjennom låten Oslo In The Summertime, som er å finne på gruppens ferskeste langspiller The Sunlandic Twins. Denne sangen, som ble skrevet mens Kevin Barnes virret rundt i Oslo by for å lære seg norsk mens han ble holdt våken hele natten av fotballspillende kids på Rudolf Nilsens Plass på Grønland, er perfekt. Perfekt fordi du kan høre på den ustanselig. Og hver gang du lukker øynene med den på øret, blir du straks tatt med tilbake til sist sommer og en hovedstad badet i lekker sol.

of Montreal er nettopp sol på boks, og noe du garantert aldri går lei av å ta frem. Oppdag gruppen nå, og bli et bedre og ikke minst blidere menneske…

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer